Pol Pot

Saloth Sar, som han opprinnelig het, ble født i Kampong Thom og var den yngste av sju søsken. Familien hans var relativt velstående landeiere, og hadde flere kongelige forbindelser. Hans kusine hadde vært danser i kongepalasset og var en av konene til kong Monivong, og hans eldste søster Saroeung ble utnevnt som kongelig konsort. I tillegg fikk hans eldste bror, Loth Suong, en stilling i kongepalasset.

Saloth gikk på katolsk skole før han 14 år gammel begynte på videregående skole i Kampong Cham. I 1948 fikk han stipend til å studere radioelektronikk i Paris. Der ble han aktiv som marxist-leninistisk organisator blant kambodsjanske studenter som var medlemmer av franske venstreorienterte studentorganisasjoner, sammen med blant andre Khieu Samphan og Ieng Sary. Der møtte han også Khieu Ponnary som han giftet seg med i 1956. Hun var den første kambodsjanske kvinnen som hadde fullført en baccalauréat.

I 1953 returnerte Saloth Sar til Phnom Penh uten å ha fullført studiene, og jobbet som lærer mens han var aktiv i venstreorienterte bevegelser.

I 1960 sikret Saloth Sar, Ieng Sary og Nuon Chea seg sentrale posisjoner i Kambodsjas revolusjonære folkeparti (KPRP) og tok kontroll over partiet fra 1963 etter at sentrale ledere hadde blitt drept eller dratt i eksil. De døpte partiet om til Kambodsjas kommunistparti i 1966.

Saloth Sar besøkte Mao Zedong ved opptakten til den kinesiske kulturrevolusjonen i 1966 og utviklet sin egen radikaliserte khmer-utgave av maoismen. Et av hans revolusjonære mål var et selvforsynt jordbrukssamfunn uten påvirkning utenfra, der privat eierskap og valuta var avskaffet. Ideologien var også beslektet med agrarsosialisme. Han hyllet en ekstrem khmer-nasjonalisme med brodd mot Vietnam og utviste stor skepsis mot minoritetene i landet, spesielt etniske vietnamesere, kinesere og cham-folk, som er muslimer. I denne perioden fikk han også tilnavnet Pol Pot. Kilder strides om opprinnelsen til navnet, men det er hevdet at navnet ble tatt i bruk tidlig på 1970-tallet.

Etter at Røde Khmer erklærte seier mot Lon Nol-regimet og tok makten i landet i 1975, fikk Pol Pot ærestittelen «Broder nr. 1» innen Røde Khmer-hierarkiet og den offisielle tittelen som statsminister.

Under Røde Khmer-regimet fra 1975 til 1979 var Pol Pot regimets ubestridte leder. Som leder av sentralkomiteen hadde han utstrakt makt, også over andre toppledere, og intern motstand var ikke tillatt. Han ble beskrevet som sjarmerende og overbevisende, og veldig sterk i sin ideologiske tro. Han var kjent for å være privat og hemmelighetsfull, og stilte sjelden opp på bilder. Han var også mistenksom og paranoid, noe som tiltok under regimet. Han benektet sin oppvekst og familiebakgrunn i offentligheten, og fortalte blant annet i et TV-intervju med journalister fra Jugoslavia i 1978 at han kom fra en fattig bondefamilie.

Pol Pot var selv ansvarlig for forfølgelse og henrettelse av flere personer med sentrale stillinger i Røde Khmer, blant andre Hu Nim, Røde Khmers informasjonsminister. Han skal også ha uttrykt i ettertid at handlingene under Røde Khmer-regimet var nødvendige for å gjennomføre revolusjonen og for å oppnå det klasseløse samfunn.

Etter Vietnams invasjon av Kambodsja i 1979, flyktet Pol Pot og hans nærmeste til grenseområdene til Thailand og drev geriljakrig derfra.

I 1979 ble Pol Pot og Ieng Sary dømt til døden in absentia for folkemord av det nye Vietnam-støttede regimet. Han ble kjent skyldig i over tre millioner menneskers død. Forskere er siden kommet til forskjellige tall. Et gjennomsnittlig anslag over antall dødsofre synes å være 1,7 millioner.

Pol Pot ble i 1982 skjøvet i bakgrunnen som Røde Khmers politiske leder og ansikt utad, men han fortsatte som leder av Røde Khmers geriljahær. I 1985 trakk Pol Pot seg offisielt av helbredsgrunner, men han ble like fullt betraktet som bevegelsens øverste leder til langt ut i 1990-årene. I 1996 kapitulerte Ieng Sary, og etter en fraksjonsstrid mellom de gjenværende lederne ble Pol Pot i juni 1997 dømt til livsvarig fengsel for forræderi av interne motstandere under ledelse av Ta Mok. Noun Chea og Khieu Samphan overga seg til regjeringsstyrkene i 1998.

Pol Pot døde angivelig av hjertesvikt i en jungelhytte i Anlong Veng ved grensen til Thailand i april 1998 mens han satt i husarrest. Han var da blitt ydmyket av sine egne, og Røde Khmer var i ferd med å gå i oppløsning. I 1999 ble Røde Khmer formelt oppløst etter at Ta Mok hadde blitt arrestert.

Pol Pots historiske ettermæle er som en av verdenshistoriens mest brutale ledere. Han blir husket som den fremste lederen og ansiktet til et regime som betraktes som et av historiens mest brutale. I ettertid har det blitt vanlig å bruke begrepene «Røde Khmer» og «Pol Pot» om hverandre.

• Røde Khmer
• Kambodsjas historie
• Kambodsjas samtidshistorie

• Short, Philip (2007): Pol Pot: historien om et mareritt. Cappelen
• Kiernan, Ben (2008): The Pol Pot Regime: Race, Power and Genocide in Cambodia under the Khmer Rouge, 1975-79. London, New Haven: Yale University Press.