Peter Härtling

Sentralt i forfatterskapet står Härtlings egne minner om en oppvekst under andre verdenskrig, om de dramatiske hendelsene våren 1945 og om flukten fra Olomouc via Zwettl i Østerrike til Baden-Württemberg. Disse erfaringene bearbeides litterært blant annet i romanen Eine Frau (1974), som forteller om en kvinne som blir rykket opp fra sitt borgerlige miljø først gjennom andre verdenskrig, senere som flyktning i kjølvannet av krigen, men i første rekke gjennom en serie selvbiografiske tekster.

I Zwettl (1973) forteller han om perioden da han, moren og søsknene bodde i den lille østerrikske byen Zwettl etter at de hadde flyktet fra Røde armé i Olomuc. Nachgetragene Liebe (1980) handler om hans egen barndom under andre verdenskrig, særlig forholdet til faren som døde i en sovjetisk krigsfangeleir i 1945. I Herzwand. Mein Roman (1980) skriver han om livet etter han kom til Nürtingen (i delstaten Baden-Württemberg) i 1946.

I flere av sine bøker nærmer Härtling seg ulike forfatter- og kunstnerbiografier. I Niembsch oder Der Stillstand (1964) står biografien til forfatteren Nikolaus Lenau (som egentlig het Nikolaus Niembsch Edler von Strehlenau) i sentrum. Hölderlin (1976) er en litterær tilnærming til forfatteren Friedrich Hölderlin, og en av Härtlings mest kjente litterære biografier. I Hoffmann oder Die vielfältige Liebe (2001) er det romantikeren E. T. A. Hoffmann som står i sentrum, Han nærmer seg også komponistene Franz Schubert (Schubert. Zwölf Moments musicaux und ein Roman (1992)), Robert Schumann (Schumanns Schatten (1996)) og Verdi. Ein Roman in neuen Fantasien (2015). Liebste Fenchel! (2011) forteller historien til Fanny Hensel-Mendelssohn (1805-1847), søsteren til Felix Mendelssohn.

I arkivet etter Härtling befant manuskriptet Der Gedankenspieler seg, som ble utgitt posthumt i 2018. Han skrev også lyrikk, blant annet Horizonttheater (1977), en samling kjærlighetsdikt som tematiserer kjærlighetens forgjengelighet.

Peter Härtling skrev en rekke barne- og ungdomsbøker som er svært mye lest, også i skolen i tysktalende land. Også denne delen av forfatterskapet er preget av hans egne erfaringer med krig og flukt, ikke bare relatert til andre verdenskrig, men til situasjonen for barn som er på flukt i dag.

Blant hans mest kjente barnebøker fra tidlig forfatterskap er Das war der Hirbel (1973, norsk oversettelse Historien om Hirbel (1976, oversatt av Tormod Haugen)), om et barn med spesielle behov som vokser opp på barnehjem. Theo haut ab (1977) tematiserer det å rømme hjemmefra, og i Ben liebt Anna (1979, norsk oversettelse ved Tormod Haugen Benn elsker Anna (1990)) – en av Härtlings mest leste bøker – fortelles historien om Ben, som forelsker seg for første gang og dette på tvers av gjengse skillelinjer: Ben, som er tysk, forelsker seg i Anna, som er av polsk opprinnelse og som har kommet til Tyskland som flyktning etter andre verdenskrig. Også i Krücke (1986) utspiller handlingen seg i kjølvannet av krigen og tar for seg konfliktene som oppstod i det tyske samfunnet da flyktningene fra de tidligere tyske områdene i øst kom vestover; boka ble filmatisert i 1993. Fränze (1991) tematiserer arbeidsløshet og hva foreldrenes arbeidsløshet betyr for barna. Forholdet mellom besteforeldre og barnebarn står sentralt i Oma (1975) og Hallo Opa – Liebe Mirjam (2013).

Blant Härtlings mest kjente senere bøker er Paul das Hauskind (2013) om en gutt som foreldrene ikke har noe særlig tid til, og som derfor blir ivaretatt av de andre som bor i bygården. I 2016 kom Djadi, Flüchtlingsjunge om elleveåringen Djadi, som kommer som flyktning fra krigen i Syria.