Per Brunvand

Etter examen artium og påbegynte universitetsstudier i sosialøkonomi og historie var Per Brunvand først journalist i Arbeidernes Pressekontor og Oppland Arbeiderblad fra 1957 til 1962. Deretter arbeidet han i Fremtiden fra 1962 til 1968.

Brunvand var politisk journalist i Arbeiderbladet fra 1968 til 1971, så ansvarlig redaktør i Rogalands Avis fra 1971 til 1975. Fra 1975 til 1991 var han ansvarlig redaktør i Arbeiderbladet. Han var også styreleder i Norsk Redaktørforening fra 1984 til 1988.

Som redaktør var Per Brunvand en aktiv talsmann for at avisene innenfor A-pressen skulle innta en mer uavhengig stilling i forhold til Arbeiderpartiet og partiets politikk enn det de tradisjonelt hadde gjort.

Våren 1981 spilte Per Brunvand en rolle i lederskiftet i Arbeiderpartiet, da Reiulf Steen motvillig trakk seg som leder til fordel for Gro Harlem Brundtland. I et intervju Brunvand hadde med Einar Gerhardsen like før partilandsmøtet sa «landsfaderen» i klartekst fra sykesengen at Steen burde overlate ledervervet til Harlem Brundtland. Gerhardsen stilte som vilkår at intervjuet bare skulle trykkes hvis Steen holdt fast på sitt kandidatur. Dette ble Reiulf Steen gjort kjent med, og kunngjorde deretter at han ikke lenger var kandidat.

Etter at han gikk av som redaktør, arbeidet Brunvand som konsulent i Norsk Arbeiderpresse fra 1991 til 1992. Fra 1992 var Brunvand presse- og kulturråd ved den norske ambassaden i Helsinki.

Per Brunvand var sønn av den sentrale pressestrategen Olav Brunvand.

• På det hvite lerret. Drammen Kinematografers historie, 1967
• Gro. Norges første kvinnelige statsminister (sammen med Kjell Chr. Johanssen), 1981
• Mot deadline, 1991
• Mitt land, mitt land. Om Finland og finnene, 2008

• Arbeiderpartiet
• Dagsavisen
• partipressen
• medier i Norge