Da Buck debuterte i 1930 med romanen Østenvind – vestenvind (East Wind, West Wind; norsk oversettelse i 1936), var det fra Kina hun hentet sitt stoff. Sitt store gjennombrudd fikk hun med romanen Den gode jord (The Good Earth, 1931; filmatisert i 1937, norsk oversettelse i 1932). I tilknytning til den kom Sønner (Sons, 1932; norsk oversettelse 1933) og Veiene skilles (A House Divided, 1935). Trilogien skildrer en kinesisk familie gjennom tre generasjoner, frem til den nasjonale revolusjonstiden, og gir et innblikk i kinesiske samfunnsforhold, dagligliv og mentalitet.
I novellesamlingen Today and Forever (1941) er kinesernes nasjonale samling ledemotivet. Moren (The Mother, 1934) er et æresminne over forfatterens mor. I Den gode strid (Fighting Angel, 1937) gir hun et vakkert bilde av sin fars livsverk. I romanen Fremmede guder (Other Gods, 1940; norsk oversettelse 1941) er handlingen lagt til Amerika. Dragon Seed (1942) og The Promise (1943) skildrer Kina i andre verdenskrig, og Kvinnepaviljongen (Pavilion of Women, 1946; norsk oversettelse 1948) foregår også i Kina.
Buck var svært produktiv og gav ut bøker nesten årlig helt til sin død. To verdener (My Several Worlds, 1954; norsk oversettelse 1955) er en selvbiografi. Posthumt utkom diktsamlingen Words of Love (1974).
Hun ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1938, og holdt da sin forelesning over utviklingen av den kinesiske romanen (The Chinese Novel; Nobel Lecture 1938, norsk oversettelse i 1939).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.