Oscar Mathisen

Oscar Mathisen var yngst av en søskenflokk på sju. Faren var tolloppsynsmann, og familien bodde i Ruseløkkveien i Vika, ikke langt fra Vestbanestasjonen. Hans fire år eldre bror Sigurd var også en meget dyktig skøyteløper og ble et forbilde for Oscar. Allerede i 1906 kom 17 år gamle Oscar med på Kristiania Skøiteklubs lag i den legendariske Finnepokal-matchen, hvor han ble nummer to på 5000 meter. Og senere gikk det hurtig fremover. Året etter den internasjonale debuten ble han norgesmester på Hamar som 18-åring, uten å vinne en eneste distanse. Enda et år senere – 19 år gammel – vant han sitt første verdensmesterskap. Den konkurransen gikk i Davos og fikk et dramatisk forløp. Mathisen falt på 500 meter, men maktet å vinne de tre lengste distansene, noe som etter datidens regler ga seier sammenlagt.

På denne tiden konkurrerte Mathisen som amatør, og han hadde derfor arbeid ved siden av idretten. Han begynte som læregutt på Akers mekaniske verksted, men kom i 1911 inn i Hans Erichsens Sportsforretning, som han senere ble medeier av.

Det er ikke mulig å behandle Oscar Mathisens mange mesterskapsseirer i detalj, men det er grunn til å dvele litt ved russernes inntreden i internasjonal skøytesport nettopp under hans storhetsperiode. Mathisen måtte lide nederlag for både Vasilij Ippolitov og Nikolaj Strunnikov, men først og fremst skapte duellene idrettsfester som de gamle entusiastene snakket om så lenge de levde.

Oscar Mathisen satte hele 14 verdensrekorder i sin karriere, på alle distanser, men først og fremst vil hans 2.17,4 på 1500 meter under et ekstraordinært stevne i Davos bli husket. 18. januar 1914 kom denne noteringen på rekordlisten, og den ble stående i 23 år til Michael Staksrud slo den under europamesterskapet 1937, også i Davos. Mathisens 10 000-meterrekord (17.22,6) sto i 15 år, og hans 500-meterrekord (43,4) i 14 år.

Da den første verdenskrig brøt ut, kunne Oscar Mathisens se tilbake på følgende mesterskapsliste: VM 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914, EM 1909, 1912 og 1914, NM 1907, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1915. Seks kongepokaler var på plass i hans premieskap. I VM ble han nr. 2 i 1910, og han tok i alt 16 distanseseirer i disse mesterskapene. I EM fikk han sølv 1908 og 1913, bronse 1910. Her ble det 12 distanseseirer. 16 distanseseirer i NM må også tas med.

Etter dette satte Oscar Mathisen kursen mot USA, hvor han gikk en del løp som profesjonell, men kom temmelig skuffet hjem. Det var vanskelig å få en match, og når han endelig fikk det, ble han slått av den seks år yngre Bobby McLean, ikke bare én, men to ganger, et tap som resulterte i en revansjematch i Kristiania. Denne konkurransen fant sted i 1920 og gikk over de fire tradisjonelle distansene. Etter en strålende 500 meter av nordmannen kom skuffelsen på 5000 meter da McLean slo Mathisen ettertrykkelig. Men alt rettet seg under søndagsløpene, da Mathisen på ny viste sine usedvanlige evner og vant begge distanser. Dermed var han også profesjonell verdensmester, selv om tittelen var svært så omstridt. Det ble oppgitt at de to løperne fikk 95 000 kroner hver for innsatsen – dette i en tid da idealet for idrettsfolk tilsa at man ikke skulle tjene penger på idretten man drev.

Men Mathisen fortsatte å imponere på isen. Han satte ikke punktum før han i 1929 gikk på tidene 43,0 og 2.19,4 i Davos, vel 40 år gammel. Hans notering på 500 meter var sågar under gjeldende verdensrekord for amatører. Blant hans mer kuriøse opptredener kan nevnes at han tapte i parløp mot travhesten Prins Custer på Bjerke Travbane 11. mars 1929. Mathisen var også en dyktig stuper (NM 1910) og syklist. Han har beskrevet sin karriere i boken Mitt livs løp.

Oscar Mathisen ble hedret av Norges Skøyteforbund med deres gullmerke, og på 50-årsdagen ble han overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull. Utenfor Frogner Stadion – hans hovedarena – er det reist en statue, utført av Arne Durban. En miniatyr av statuen, Oscar-statuetten, er siden 1959 blitt utdelt for årets skøytebragd.

Den kjente sportsjournalisten Hjalmar Thorstensen skrev: «Naar Landets Skøitehistorie skal skrives, vil et av de skjønneste Blade bli viet Skøitekongen Oscar Mathisen. Helten i det Eventyr jeg vil rulle opp og om hvis fantastiske Bedrifter jeg vil flette en Krans til evigt Minde om den Esben Askelad, som ble Kongernes Konge over alle Skøiteriker.»

Aftenpostens P. Chr. Andersen uttrykte det slik: «Oscar Mathisens charmerende vesen, hans vakre ansikt og hans harmoniske kropp virket umiddelbart besettende. Den lille barten og den skråsittende kalotten var finesser som traff det store publikum midt i blinken.»

Selvmordet i april 1954, da han også tok med seg sin kone i døden, var et stort sjokk for etterkrigstidens Norge. Det vil nok aldri være mulig å få full klarhet i hva som lå bak. Men en vesentlig del av årsaken er nok at det så ut til å kunne gå mot økonomisk ruin i forretningslivet. Den dagen det skjedde, kom han rett fra et møte med enken etter forretningspartneren sin, Gustav Aadne, som nylig hadde dødd. Oscar Mathisen hadde svært mange venner som gjorde alt de kunne for å dysse ned hendelsen. Folk som vokste opp en generasjon etter, visste ikke om noe annet enn rekordene og seirene hans.

Mathisens personlige rekorder som amatør er 43,4 på 500 m – 2.17,4 på 1500 m – 8.36,3 på 5000 m – 17.22,6 på 10 000 m. Som profesjonell gikk han altså 500 meter på 43,0.

Mathisen satte i alt 14 offisielle verdensrekorder: 500 meter (4), 1000 meter (1), 1500 meter (4), 5000 meter (2) og 10 000 meter (3). Bestetider som amatør: 43,4 på 500 meter i 1914 (verdensrekord i 14 år), 1.31,8 på 1000 meter i 1909 (rekord i 21 år), 2.17,4 på 1500 meter i 1914 (rekord i 23 år), 8.36,3 på 5000 meter i 1916 og 17.22,6 på 10 000 meter i 1913 (rekord i 15 år). De tre første rekordene ble satt i Davos, de to siste på Frogner stadion. Han satte også 17 norske rekorder.

Mathisen var også en dyktig stuper (uoffisielt NM-gull i 1910) og syklist.

• Mitt livs løp, Oslo 1946

• skøyteidrett
• verdensmestere i hurtigløp
• europamestere i hurtigløp
• verdensrekorder i hurtigløp på skøyter

• Per Jorsett: Norsk biografisk leksikon 2
• Brenden, Steinar Åge: Fire store: skøytekongene Oscar Mathisen, Ivar Ballangrud, Hjalmar Andersen, Knut Johannesen, 2007.
• Høidal, Eldar: To indre og vekk me’n: norsk skøytesports historie, 2012.
• Mathisen, Oscar: Mitt livs løp, 1946. Les boka på nb.no
• Skøitekongen Oscar Mathisen (Utgitt av venner til 50-årsdagen), 1938. Les boka