Orkla

Nedbørfeltet er 3053 kvadratkilometer stort, og elva er 172 kilometer lang. Orkla mangler sjøer og vann i sitt løp til flomdemping, og plutselige flommer kan volde betydelige skader.

De største sideelvene er fra vest Inna, Byna, Grana og Resa, og fra øst Ya og Svorka.

Elva begynner i fjellsjøen Orkelsjøen øst i Oppdal kommune i Trøndelag, går østover innom Innerdalen i Kvikne i Tynset kommune (i Innlandet fylke), svinger mot nordvest inn i Trøndelag på ny og renner gjennom Orkdalen til Trondheimsfjorden ved Orkanger.

Øverst renner Orkla gjennom høyfjell med fjellbygder. Ved Ulsberg i Rennebu skjærer elven seg ned i en dyp, trang dal som etter hvert vider seg ut og lager flere steder en vid, flat elveslette med gode jordbruksbygder.

I dagligtale brukes navnet Orkdalen oftest om dette brede dalføret fra Rennebu gjennom Meldal og Orkland til fjorden. Dalføret er relativt tett bosatt, særlig den nederste del med tettstedet Orkanger/Fannrem.

Orkla er utbygd i fem kraftstasjoner, samlet i eierselskapet Kraftverkene i Orkla:

• Litjfossen (75 MW)
• Ulset (35 MW)
• Brattset (80 MW)
• Grana (75 MW)
• Svorkmo (55 MW)

Samlet midlere årsproduksjon er 1371 GWh. Foruten regulering av Falningsjøen (873–825 meter over havet; 125 millioner m³) og Store Sverjesjøen (873–868 meter over havet; 7 millioner m³), er det dannet to magasiner ved oppdemninger i Innerdalen (Innerdalsvatnet, 813–778 meter over havet; 150 millioner m³) og i Nerskogen (Granasjøen, 650–610 meter over havet; 144 millioner m³). Den samlede magasinkapasitet er cirka 426 millioner m³.

En tilpasset vannslipping (miljøbasert vannføring) gjennom kraftstasjonene sommer og vinter, med forholdsvis stor vannføring med myke vannføringsendringer i hvordan kraftverkene driftes (del av konsesjonsvilkårene), gjør at Orkla er ei god lakse- og sjøørret-elv. Fangsten i 2020 var 28 tonn laks, noe som gjorde at Orkla da var landets tredje største lakseelv. Orkla ble også innlemmet blant de nasjonale laksevassdragene i 2007.

Det var strid om utbyggingen av Orkla, særlig om neddemmingen av Innerdalen. Største reguleringshøyde er 35 meter, og vannmagasinet har en samlet høyde på 55 meter.

Innerdalen var en usedvanlig frodig og botanisk rikholdig dal, mest brukt til sauebeite, men også velegnet til jordbruk. Dette var medvirkende til at landbruksinteresser, blant annet Landbruksdepartementet, stilte seg negativ til utbygging. Etter utbyggingsvedtaket i 1978 kom det til aksjoner i Innerdalen, der det blant annet ble arrangert «Grønn aksjon». Den lokale motstanden mot denne utbyggingen var større enn i noen annen vassdragssak, uten at det påvirket stortingsvedtaket.

Filmregissøren Oddvar Einarson laget dokumentarfilmen Prognose Innerdalen om motstanden mot vannkraftutbygging i 1981.

• Miljøbasert vannføring
• Vannkraft
• Trøndelag
• Oppdal