Ole Reistad

Ole Reistad startet sin militære karriere etter avlagt examen artium ved Aars og Voss’ skole i Oslo i 1917. Han fullførte øverste avdeling ved Krigsskoleni 1920, og ble utnevnt til premierløytnant ved Hærens 4. divisjon. Her tjenestegjorde han ved Søndhordaland bataljon til han i 1922 ble innbeordret ved Hærens Flyveskole i 1922, med påfølgende tjeneste i Hæres flyvevesen (senere Hærens flyvåpen). I 1926 ble Reistand beordret som flyver ved 28. franske flyveregiment, og innrullert som student ved det franske flysenteret i Istres. Reistad tok norsk flyversertifikat i 1922 og fransk i 1926, og utførte i årene 1926–1928 testflyvinger i flere land. Han tjenestegjorde også ed 25. britiske Hurricane-skvadron.

Etter noen år som instruktør for flyelever ved Hærens Flyveskole i perioden 1929–1935 var han testpilot for Hærens Flyvemaskinfabrikk på Kjeller , og fra 1935 førstelærer ved Hærens Flyveskole, som kaptein .

Reistad nedla også et stort arbeid i Norsk Aeroklubb, blant annet som formann i årene 1935–1946. Dette så han som et ledd i bestrebelsene på å skape økt interesse for flyving i Norge, og derigjennom også rekruttering til Hærens flyvåpen.

I 1928 var Reistad nestkommanderende i ettersøkningsekspedisjonen som, under ledelse av major Tryggve Gran, forsøkte å finne Roald Amundsen, som forsvant da han selv søkte etter polfarereren Umberto Nobile.

Ved det tyske angrepet på Norge i april 1940 var Ole Reistad sjef for Speidervingen til Hærens flyvåpen, og stasjonert på Kjeller utenfor Lillestrøm. Reistad var forutseende, og bidro til at de fleste av flyene ble bragt i sikkerhet, før Kjeller ble bombet av tyske luftstyrker, tidlig om morgenen 9. april. Reistad fløy selv det siste av flyene som ble evakuert. Etter at samtlige flyplasser der Hæren hadde utstasjonert sine fly i Sør-Norge var tatt av tyske styrker, organiserte Reistad evakuering til Nord-Norge, som ennå var under norsk kontroll. Dette skjedde etter ordre fra Kommanderende General Otto Ruge, som også beordret Ole Reistad til sjef for flystyrkene.

Etter at også Nord-Norge måtte oppgis, og Norge kapitulerte, oppfordret han sine flyvere til å ta seg over til England. Selv flyktet Reistad til Canada – via Moskva, Sibir og Japan til Vancouver. I desember 1940 meldte han seg for sjefen for Flyvåpnenes Treningsleir, major Bjarne Øen, i Toronto. Her ble Reistad i april 1941 utnevnt til major, og beordret som sjef for treningsleiren; Little Norway. Reistad var en dynamisk og motiverende leder som sveiset sammen personellet til ett team med ett mål. «The Spirit of Little Norway» skulle komme til å få stor betydning for både utefronten og hjemmefronten.

Etter frigjøringen i mai 1945 ble Reistad beordret til Bardufoss som sjef for Luftkommando Nord. Her fortsatte han utdanningen av ungdom, slik han hadde gjort på Kjeller og i Toronto.

Ole Reistad døde i 1949 av en svulst på hjernen, 51 år gammel. En bauta over Reistad ble reist på Bardufoss i 1958, og en dublett av denne på Furuset. Reistadløpet, et årlig langløp i langrenn fra Setermoen til Bardufoss som først ble avholdt i 1958, er oppkalt til ære for oberst Ole Reistad.

Også som idrettsutøver gjorde Ole Reistad seg bemerket, og han fikk Egebergs ærespris i 1922. Som 18-åring hoppet han i Holmenkollen, i 1922 ble han norgesmester i femkamp; i 1921 tok han sølv og i 1922 bronsje i norgersmesterskapet i friidrett, i diskos. I 1920 deltok han i sommer-OL i Antwerpen, med en 14.-plass i femkamp. og i 1928 var han flaggbærer for den norske troppen under åpningsseremonien for vinter-OL i St. Moritz. Reistad ledet det norske laget til seier i demonstrasjonsgrenen militært patruljeløp, som er forløperen til moderne skiskyting. I 1936 var Reistand hoveleder for den norske troppen under vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen. 44 år gammel vant han den militære 30-kilometeren i Toronto.

Under løpet i St. Moritz lå den norske patruljen lå bak den finske da Reistad kommanderte «Samling i bånn, gutter!». Dette er senere blitt et munnhell, og ofte brukt feil, i negativ forstand, i betydningen å reise seg etter et nederlag. Reistad brukte det positivit, for å oppildne laget sitt til ekstra innsats, for å være først når de kom ned bratthenget. Og det var de.

I 1929 var Reistad utsendt av Norges Skiforbund til Franrike for å lede skikurs. Som ung gutt var Reistad med på å stifte foreningen Jarles, som i 1914 ble til Furuset Idrettsforening.

• Little Norway
• Norsk forsvarshistorie

• Alf R. Bjercke: Norsk biografisk leksikon 2
• J. Juve (red.): Ole Reistad. Skildret av venner, 1959
• E. Omholt-Jensen: Ole Reistad. «The spirit of Little Norway», 1986
• V. Henriksen: Luftforsvarets historie, bd. 2, 1996
• A. Fossland: Legenden Ole Reistad, Bardufoss 1998
• A. R. Bjercke: Back-up av et rikt liv, 2001