Mikkel Dobloug

Mikkel Dobloug tilhørte en gammel hedmarksslekt og vokste opp på familiegården Dobloug. Han var den yngste av åtte søsken og født etter farens død. Etter det drev moren gården alene. Hun var et arbeidsjern og meget dyktig, egenskaper som gikk i arv til hennes yngste sønn.

Etter at Dobloug hadde fullført folkeskolen, hans eneste skoleutdannelse, gikk han i handelslære i Hamar. Senere flyttet han til Christiania og grunnla i 1870 Brødrene Dobloug sammen med sin bror Jens Dobloug (1837–1891). De startet i et lite lokale i Storgata 12, en gammel bondehandelsgård. Etter noen år gikk Jens ut av firmaet på grunn av sykdom. Forretningen vokste raskt og ble flyttet til nabogården, Storgata 14, for å få større plass. Ved siden av detaljhandelen opprettet Dobloug en engrosforretning, som med årene kom til å omfatte hele Norge og ble en av landets største.

På grunn av plassbehov ble denne avdelingen flyttet til Stenersgate 1 og ble drevet som en selvstendig forretning atskilt fra butikken. I 1901 flyttet Brødrene Dobloug inn i Storgata 1, en 6-etasjes gård som stod ferdig to år tidligere. Nå var det plass til engrosforretningen og detaljhandelen under samme tak. I 1911 overtok Brødrene Dobloug hele bygningen, som ble ominnredet og modernisert. Doblougs store dyktighet og arbeidsevne stod bak utviklingen fra liten krambu til et landsomspennende firma. Da hans sønn Ingar overtok ledelsen av firmaet fra 1. januar 1914, hadde det over 400 ansatte.

Mikkel Dobloug var en samfunnsengasjert mann som gjennom sin forretningsdrift alltid hadde norsk industri og næringsliv i tankene, det var en av hans hjertesaker. Arbeid kombinert med stor reformiver var ledetråden i all hans virksomhet. Dobloug var egentlig ingen politiker, men var i 1880- og 1890-årene tilknyttet partiet Venstre i hovedstaden, delvis på grunn av sitt vennskap med Verdens Gangs redaktør Ola Thommessen. Etter at partiet i 1894 hadde erobret Kristiania, ble Dobloug valgt inn som medlem av formannskapet, hvor han satt to perioder.

Han deltok i de nasjonale begivenheter som førte frem til unionsoppløsningen i 1905. Særlig var han opptatt av kampen for det rene norske flagget (se flaggsaken) og solgte billige flagg uten «sildesalaten» gjennom sin forretning. Dette ble lagt merke til og skaffet ham navnet «Flag-Dobloug». Da de nasjonale sakene kom mer i bakgrunnen etter 1905, brøt Dobloug ut av Venstre og ble en av stifterne av Frisinnede Venstre i 1909, og året etter var han med på starten av avisen Tidens Tegn, tilknyttet det nye partiet.

«Rikdom forplikter» var et motto for Dobloug, som ytet stor økonomisk hjelp både til offentlige og private tiltak. Han opprettet i 1913 blant annet et legat på 200 000 kroner, «Svanhild og Sigrun Doblougs legat», til minne om sine to avdøde døtre. Dets formål var karakteristisk for giveren; rentene skulle brukes til «at skaffe pigebarn en sund og praktisk opdragelse i enkle familier på landet og give dem forstaaelse av det daglige arbeide». Året før hadde han gitt sitt landsted Vestraat på Jeløya til feriekoloniene.

I 1894 kjøpte Dobloug løkken Rolighed på vel 20 mål ved St. Hanshaugen; den ble siden kalt Doblougløkken. En gate i Oslo ble i 1936 oppkalt etter Mikkel Dobloug, den går tvers over den gamle løkken.

To malerier av Mikkel Dobloug, en silhuett utført av Gustav Lærum (ca. 1900) og et portrett utført av Henrik Sørensen (1915), befinner seg i Oslo Bymuseum.

• norsk industrihistorie før 1940

• Boye, Else: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 2, 2000
• Brødrene Dobloug 1870–1970,utg. av firmaet, 1970
• Thommessen, R.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 3, 1926