Merete Skavlan

Som skuespiller debuterte Merete Skavlan i 1945 på Studioteatret, hvor hun var ansatt til 1950 og blant annet spilte Lizzie i Jean-Paul Sartres Den anstendige skjøgen. Hun arbeidet ved Det Nye Teater i 1950–1952, ved Folketeatret i 1952–1959 og ved Oslo Nye Teater i 1959–1967.

Til hennes repertoar hørte realistiske roller som Cathrine i Arvingen etter Henry James (1952), Miep i Anne Franks dagbok (1956), Marta Bernick i Henrik Ibsens Samfundets støtter (1957) og Gabrielle i Nederlaget av Nordahl Grieg (1958).

Skavlan tok i 1968 et regikurs på Statens Teaterhøgskole, der hun senere selv underviste. I perioden fra 1970 til 1984 iscenesatte hun en rekke forestillinger for Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Riksteatret, Rogaland Teater og Fjernsynsteatret, blant annet Voks av Klaus Rifbjerg (Nationaltheatret 1969), Vennene av Arnold Wesker (Nationaltheatret 1971), Hjertet om vinteren av Marguerite Duras (Nationaltheatret 1972) og To akter for fem kvinner av Bjørg Vik (Rogaland Teater 1975), alle med en form som er både levende og klar.

Fra 1991 drev hun en tid den frie gruppen Intimteatret sammen med Gerhard Knoop. Kompaniet var aktivt til 2001, og la vekt på ny norsk dramatikk. Skavlan regisserte blant annet enakterne Blå fugler av Klaus Hagerup, Reisen til Venezia av Bjørg Vik (begge 1992) og Vi bestemmer! av Karin Fossum (1998). Blå Fugler-oppsetningen ble også vist av Fjernsynsteatret.

Merete Skavlan var datter av avismann og teatersjef Einar Skavlan.

• Merete Skavlan i Norsk biografisk leksikon

• Sceneweb.no om Merete Skavlan
• Nationaltheatret om Merete Skavlan