Melhus

Berggrunnen består av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter (grønnskifer, gneis og konglomerater) med en del inntrengte bergarter.

Vest for dalen når toppene opp til noe over 600 meter over havet, mens østsiden ligger noe høyere, og høyest når Reinsfjellet på grensen mot Selbu (929 meter over havet). Bare i dette området ligger sammenhengende arealer over skoggrensen.

Dalen er vid og flat med marine avsetninger av leire og sand i dalbotnen og dalsidene. Løsavsetningene er til dels oppskåret av bekkedaler som er utsatt for leirras.

Folketallet har økt hele tiden etter andre verdenskrig. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 15,4 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bosetningen ligger for det meste i dalen langs elva Gaula. Bosetningen er særlig tett nord i kommunen, med tettstedet og administrasjonssenteret Melhus. Sørover i dalen, langs E6 og jernbanen, ligger flere tettsteder og bygdesentra, Kvål, Ler, Lundamo og Hovin.

Tettstedet Korsvegen ligger lenger vest i kommunen, i de høyereliggende skogtraktene i tidligere Hølonda kommune.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det sju tettsteder i Melhus. Tettstedene er til sammen 6,1 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Melhus tilhører de fruktbare flatbygdene ved Trondheimsfjorden. Kommunen er blant de største i Trøndelag når det gjelder jordbruksareal og korndyrking. Hovedvekten ligger på korn, men det er også en god del husdyrhold.

Melhus er den tredje største skogkommunen i Trøndelag, etter Steinkjer og Orkland. I femårsperioden 2017–2021 var den gjennomsnittlige årsavvirkningen på 53 800 kubikkmeter skogsvirke, noe som utgjør 6,3 prosent av den totale avvirkningen i Trøndelag.

Landbruket har gitt grunnlaget for næringsmiddel-, møbel- og trevareindustri.

Avisen Trønderbladet kommer ut tre ganger i uka.

Melhus er kommunen med tiende størst vannkraftproduksjon i Trøndelag, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 310 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Sokna (i drift fra 1964), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Håen (1966) og Sama (1979). Trønderenergi Kraft er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

48 prosent (2021) av arbeidstakerne i Melhus pendler til Trondheim på arbeid. I alt pendler 64 prosent av arbeidsstyrken ut av kommunen.

Dovrebanen og Rørosbanen fra Trondheim til Oslo går gjennom kommunen. Det samme gjør E6.

Fylkesveg 708 går fra Melhus til Korsvegen, derfra går det fylkesveg videre til Orkanger.

I kommunen ligger den offentlige Melhus videregående skole, den kristne landbruksskolen Øya videregående skole og to folkehøyskoler. Trøndertun folkehøgskole på Gimse er en frilynt folkehøgskole, mens Rødde folkehøgskole nord i kommunen har kristent formål.

Melhus hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med sju andre kommuner.

Melhus kommune tilsvarer de fire soknene Flå, Horg, Hølonda og Melhus i Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Melhus til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

I Melhus ligger flere gårder som er kjent fra tidlig middelalder, blant annet Einar Tambarskjelves Gimsar (Gimsan), Gudrun Lundesols Lunde og Toras Romol (Rimul), hvor Håkon jarl ifølge sagaen ble drept av trellen Tormod Kark i 995.

«Melhus-song» har tekst av Ragna Rytter og melodi av Sigmund J. Stai.

Melhus kirke, bygd i 1892, er en korskirke i stein i gotisk og romansk stil.

Kommunevåpenet (godkjent i 1979) har en gull knestående bueskytter mot en rød bakgrunn; henspiller på Einar Tambarskjelve.

• Tettstedet Melhus
• Melhus hovedsender
• Gauldalen
• Trøndelag – næringsliv

• Melhus kommunes nettsider
• SSB: Kommunefakta Melhus
• Lokalhistoriewiki: Bibliografi, Melhus kommune

• Almås, Reidar: Hølonding : ord og uttrykk, 2015. isbn 978-82-7083-460-0
• Byboth, Peder: Flå : gårds- og slektshistorie, 1974, isbn 82-7083-019-4,
• Haukdal, Jens & Asbjørn Furunes: Busetnad og folkeliv i Horg : gard og grend, 1981-92, 4 b., isbn 82-990830-0-1,
• Rød, Per O.: Hølondboka : gards- og ættehistoria, 1968-69, 2 b.
• Rød, Per O.: Melhusboka : slekts- og gårdshistorie, 1975-80, 3 b., isbn 82-7005-019-9,
• Storhaugen, Ola: Bygd i forvandling : Melhus 1899-1999, 1999, isbn 82-995094-0-8,