Maria Bonnevie

Bonnevie er født i Sverige, men flyttet til Norge som liten og ble i landet til hun var 18 år. Hun gikk på dramalinjen på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo, og deretter på Ærø folkehøyskole i Danmark, hvor hun ble undervist av dramaprofessor Jan Vogt. Hun er utdannet ved Teaterhögskolan i Stockholm (1993-1997).

Allerede før hun var ferdig med videregående, debuterte hun i Ola Solums spillefilm Kvitebjørn kong Valemon (1991), etter folkeeventyret med samme navn. Samme år spilte hun vikingkvinnen Embla i islendingen Hrafn Gunnlaugssons Den hvite vikingen. Senere hadde hun mindre roller i Erik Gustavsons Hamsun-film Telegrafisten (1993) og Erik Skjoldbjærgs Insomnia (1997).

Hun fikk sitt gjennombrudd i 1996 som Gertrud i Bille Augusts Jerusalem, bygd på Selma Lagerlöfs roman. Bonnevie medvirket også i Disney-dramaet Den trettende krigeren (1999), en typisk Hollywood-fiasko.

I 2001 spilte hun i Marius Holsts Øyenstikker, og året etter fikk hun Amandaprisen for sin rolle i Ole Bornedals Jeg er Dina, basert på Herbjørg Wassmos roman Dinas bok. Hun hadde hovedroller i Himmelfall (2002), i den russiske spillefilmen Forvist (2007), i Margreth Olins Engelen (2009) og i Sara Johnsens Uskyld (2012). For begge de to sistnevnte ble hun nominert til Amandaprisen i klassen for årets kvinnelige hovedrolle, og for rollen som Lillian Wang i Petter Næss’ Maskeblomstfamilien (2010, etter Lars Saabye Christensens roman), ble hun nominert til samme pris i klassen for kvinnelige birolle. I TV-serien Harry & Charles (2009) spilte hun rollen som dronning Maud, kalt Harry. I 2019 spilte hun i Føniks av Camilla Strøm Henriksen, og fikk Amandapris for beste kvinnelige birolle. Av andre filmer kan nevnes danske Kenneth Kainz' Skammerens datter (2015), basert på Lene Kaaberbøls bok, og Thomas Vinterbergs Et glass til (2020).

Maria Bonnevie debuterte som sceneskuespiller i 1992 på Black Box teater i Oslo, i rollen som Eleonora i August Strindbergs Påske. Fra 1993 til 1997 gikk hun på Teaterhögskolan i Stockholm, noe som førte henne rett til landets hovedscene, Dramatiska Teatern (oftest kalt Dramaten). Der har hun vært ansatt siden. I studietiden var hun i praksis ved samme teater og spilte da i Ingmar Bergmans iscenesettelse av i Witold Gombrowicz’ Yvonne, prinsessa av Burgund (1995).

På scenen har Bonnevie hatt stor suksess blant annet i tittelrollene i Arthur Schnitzlers Fröken Else (1999) og i Strindbergs Fröken Julie (2005). I 2000 spilte hun Hedvig i Henrik Ibsens Vildanden, og da de skandinaviske nasjonalteatrene Nationaltheatret (Norge), Det Kongelige Teater (Danmark) og Dramaten gikk sammen om å sette opp Ibsens Kongsemnerne i 2005, spilte hun Margrete Skulesdatter. Hun tolket rollen som Agnes i Calixto Bieitos oppsetning av Brand i 2008, produsert av Nationaltheatret og Festspillene i Bergen i samarbeid, og hadde tittelrollen i Hedda Gabler på Dramaten i 2011.

Ved Radioteatern i Sverige har hun medvirket i Ingmar Bergmans oppsetninger av Strindberg-stykkene Oväder ogPelikanen, samt Ibsens John Gabriel Borkman.

I 2025 kom hun tilbake til en norsk teaterscene i rollen som Blanche DuBois i Tennessee Williams' En sporvogn til begjær ved Christiania teater (tidligere Opera Comique).

Maria Bonnevie er datter av den norske skuespilleren Jannik Bonnevie og den svenske skuespilleren Per Waldvik. Hun var gift med den svenske skuespilleren Mikael Persbrandt i 1998–2003. Hun er samboer med den norske journalisten og programlederen Fredrik Skavlan.

• Amandaprisen: Beste kvinnelige hovedrolle for hovedrollen i Jeg er Dina (2002). Beste kvinnelige birolle for filmen Føniks (2019)
• Montreal World Film Festival: Beste utenlandske kvinnelige skuespiller for hovedrollen i Jeg er Dina (2002)
• Kanonprisen: Beste kvinnelige hovedrolle for Engelen (2009)
• Gullruten: Beste kvinnelige skuespiller for rollen som Maud i NRK-serien Harry & Charles (2010)

• norsk film
• norsk teaterhistorie
• teater i Sverige

• Internet Movie Database om Maria Bonnevie