Maren Juel

Hun vokste opp som den yngste av fem søsken, med slektskapsforbindelser til både de store handelshusene og embetsstanden i Christiania. Farsslekten var den såkalte «Vestby-slekten» Juel, som hittil ikke er påvist å ha forbindelser til de andre norske Juel-slektene. Farfaren Helle Juel hadde begynt å kjøpe opp skog rundt Christiania, og faren hadde utvidet sin formue (med blant annet eiendommen Vestby i Enebakk) gjennom arv fra en barnløs tante. Moren var datter av rektoren ved latinskolen i Christiania, Jacob Rasch.

Maren Juel giftet seg første gang i 1771 med den velstående zahlkasserer og trelasthandler Peder Holter. De fikk ingen barn, og da han døde i 1786, arvet Maren Juel det store godskomplekset han hadde bygd opp. Det omfattet blant annet Hafslund og Borregård i Østfold, Stubljan og Hvitebjørn ved Bunnefjorden og Losbygodset i Lørenskog.

Juel bestyrte arvegodset sitt og synes å ha utviklet seg til en aktiv forretningskvinne. Høsten 1788 tilbød hun for eksempel et større parti irsk kjøtt til de norske troppene som på dette tidspunkt gjorde et innfall i Sverige (den såkalte «tyttebærkrigen»). Hun kunne også være gavmild: Året før hadde hun latt oppføre et kornmagasin i Peder Holters hjembygd Odalen – ett av de første i Norge – til bruk for allmuen i nødstider, og ekteparet opprettet flere legater til fordel for arbeiderne ved Borregård og Hafslund.

I 1791 giftet Juel seg igjen, denne gang med juristen Ole Christopher Wessel, bror til dikteren Johan Herman Wessel. Han døde allerede tre år senere, og i 1796, nå 47 år gammel, giftet Maren Juel seg for tredje gang, med den 13 år yngre Marcus Gjøe Rosenkrantz. Han var magistratspresident i Christiania, men søkte straks avskjed for å ta seg av sin hustrus eiendommer og forretninger. Han kom senere tilbake i statens tjeneste og spilte en fremtredende rolle i 1814; på høsten var han formann i den norske regjeringen.

Juel og hennes tredje mann oppholdt seg mest på Borregård og Hafslund, og i 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til Marens niese Gjertrud Maren Juel og hennes mann Lars Ingier. Ekteparet deltok imidlertid i selskapslivet i Christiania og var med både i Det dramatiske Selskab og i teaterlekene på John Colletts gård Flateby i Enebakk.

Maren Juel hadde vært gift med tre betydelige menn, men hadde ingen barn. Hun testamenterte derfor sine eiendommer til sine nevøer og nieser i Norge og Sverige. Det store og kompliserte booppgjøret kom til å ta hele 30 år.

Maren Juel døde i 1815. I sin dagbok skrev slottsprest Claus Pavels at hun hadde vært «et sjeldent Menneske [...] æret, elsket og beundret var hun af Enhver, som kjendte hende».

Et maleri (brystbilde) av Maren Juel, malt av Jens Juel, ukjent år, finnes i privat eie.

• Juel – Christen Nielssøn Juels slekt
• norsk jordeiendomshistorie

• Dagboksinnførsler for 20. og 21. februar 1815 i Claus Pavels’s Dagbøger for Aarene 1812–1813, 1889
• Dunker, Conradine (1909): Gamle Dage, andre utgave (faksimileutgave 1985), sidene 226–227
• Johannessen, Finn Erhard (2002): biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 5
• Juel, Niels (1966): «Vestby-släkten Juel», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 20, sidene 151–161
• Nicolaysen, Nicolay (1858): Norske Stiftelser, bind 3
• Schulerud, Mentz (1990): «Madame Maren og hennes menn», i Finn E. Johannessen med flere: Fint folk i bratte bakker. Ljans historie, Lillehammer
• Krog Steffens, Haagen (1898): Hvitebjørn og Stubljan: en norsk gaards og slegts historie