Måsøy

Måsøy ligger på et fjellplatå som heller mot kysten og innskåret av brede fjorder og bukter. Kyststripen har steile fjellvegger. Berggrunnen er for det meste sandstein fra eokambrisk tid. Fjellene er høyest helt i sør der Gárdevárri på grensen til Kvalsund og Porsanger når 634 meter over havet. Alle de fire store øyene når rundt 350 meter over havet. Høyest er Geitingsryggen på Hjelmsøya på 374 meter over havet.

Jordlaget er tynt og næringsfattig, og det vokser fjellplanter helt ned til strandkanten. Enkelte steder er jorden mer kalkrik, og dette kan gi en artsrik flora med tanke på beliggenheten. Kommunen har rik fuglefauna, spesielt av vade-, måke- og andefugler. Hjelmsøystauren er et av Nord-Europas største fuglefjell.

De eldste funn av fast bosetting er fra yngre steinalder, og fra senmiddelalder er det registrert en rekke fiskevær i kommunen. Måsøy var et sentralt område for pomorhandelen. Praktisk talt all eldre bebyggelse gikk tapt under tyskernes tvangsevakuering av Finnmark i 1944.

Etter andre verdenskrig har det foregått en betydelig sentralisering, hovedsakelig til administrasjonssenteret Havøysund. Resten er bosatt i seks mindre fiskevær som ble gjenreist etter krigen. Av de store øyene er Hjelmsøya ubebodd, likeledes de østre områdene på fastlandet rundt Kulfjorden, Ryggefjorden og Kobbefjorden.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Havøysund med 915 innbyggere (2023). 82 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,6 km².

Folketallet i Måsøy har vært synkende siden 1965, hovedsakelig som følge av tilbakegang innen fiske og fiskeforedling. Nedgangen 2001–2011 utgjorde 16,4 prosent, mot en nedgang på 0,9 prosent i fylket som helhet. Frem mot 2050 forventes noe stigende folketall.

Praktisk talt alt næringsliv i Måsøy er knyttet direkte eller indirekte til fiskeriene. Det meste av industrien ligger i Havøysund, hvor det er slipp, tørrdokk, mekanisk verksted, filetfabrikk og fryseri. Måsøy har en allsidig fiskeflåte med et stort antall sjarker og havgående fartøy samt flere kombinasjonsbåter for trål, garn og line. De senere år er det etablert flere fiskeoppdrettsanlegg innen kommunen. Jordbruk har noe betydning (sau).

I 2002 åpnet Arctic Wind AS et vindkraftanlegg med 16 møller på Havøygavlen, nordvest for Havøysund, med en maksytelse på i alt 40 megawatt (MW) og en samlet årlig produksjonskapasitet på opptil 120 gigawattimer (GWh).

Havøysund bru går til fastlandet og riksvei 889 fører til E6. Havøysund har hurtigruteanløp og i tillegg sørger hurtigbåtruter for forbindelse med øyene utenfor og med Hammerfest og Honningsvåg.

Havøysund har videregående skole.

Måsøy hører til Finnmark politidistrikt, Vestre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Finnmark regionråd sammen med Alta,Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa og Nordkapp.

Måsøy kommune tilsvarer soknet Måsøy i Hammerfest prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Måsøy til Hammerfest fogderi i Finmarkens amt.

Måsøy museum i Havøysund omhandler kystkultur og utviklingen av fiskefartøy.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har en gull skråstilt klepp mot en rød bakgrunn; gjenspeiler fiske.

Første stavelse i navnet er fuglenavnet måse.

• Finnmark
• Porsangerhalvøya
• Havøygavlen vindpark
• Havøysund

• Måsøy kommune

• Ultima Thule: mennesker og miljø i Måsøy, 1985.