Faktaboks

Lubos Hruza

Luboš Hrůza

Lubomir Hruza

Født
28. mars 1933, Jihlava, Tsjekkoslovakia (nå i Tsjekkia)
Død
2. desember 2008, Praha, Tsjekkia
Virke
scenograf og maler
Familie

Sønn av: František Hruza og Kristina Kopecka

Gift med: Madla Hruza, (1946–), scenograf

Spøksonaten/Hruza.
Scenografi fra Nationatheaterets oppsetning av August Strindbergs Spøksonaten. Forestillingen hadde premiere 26. september 1979. Stein Winge hadde regi, Lubos Hruza scenografi og kostymer var ved Per Lekang.
«Solens barn»/Hruza
Scenografi fra Nationaltheaterets oppsetning av Maxim Gorkij Solens barn. Forestillingen hadde premiere 18. oktober 1979. Ernst Günther hadde regi og Lubos Hruza kostymer og scenografi.

Lubos Hruza var en tsjekkisk-norsk scenograf og maler.

Hans scenografiske arbeider ble kjent over hele verden, og hans sterkt ekspressive form ble en inspirasjonskilde for norsk teater. Hruza satte opp mange av de store klassiske dramaene, eksempelvis av William Shakespeare og Henrik Ibsen, på norske og internasjonale scener. Hruza jobbet også med scenografi for film og TV.

Bakgrunn

Hruza arbeidet som scenograf og maler i tidligere Tsjekkoslovakia fra 1956, og for én sesong arbeidet han også som skuespiller. Han var i fem år knyttet til Teatret Petra Bezruce i Ostrava (Tsjekkia), hvor han var scenograf for rundt 30 forestillinger.

I 1965 grunnla Hruza, sammen med blant andre regissøren Jan Kacer, forsøksscenen Cinoherni Club i Praha. Hruza ble også sjefsscenograf her. Dette teatret kom til å innta en sentral stilling innen tsjekkisk teater.

I 1968 gjestet Hruza Nationaltheatret i Oslo som scenograf under oppsetningen av Raskolnikov (Forbrytelse og straff (1866) av Fjodor Dostojevskij). Forholdene i hjemlandet gjorde at Hruza ble boende i Norge, hvor han ble scenograf – og senere sjefscenograf – ved Nationaltheatret. Hans norske debut var dekorasjonene til Sirkulæret av Václav Havel i 1968. Med sin bakgrunn fra det rike tsjekkiske teatermiljøet brakte Hruza noe nytt inn i norsk teater.

Scenografisk stil

Hruzas utdannelse som arkitekt avspeilte seg tydelig i hans design. Scenebildene han skapte var romkunst av en nesten suggestiv karakter. Med forskjellige virkemidler kunne han bevisst løse opp rommet, samtidig som han satt inn noen få karakteriserende enkeltgjenstander.

Oppsetninger

Hruza var først og fremst en tolker av de store klassiske dramaene. Hans store scenografiske portefølje inkluderer en lang rekke forestillinger av William Shakespeare og Henrik Ibsen, samt blant annet skuespill av Fjodor Dostojevskij, Anton Tsjekhov, Samuel Beckett og Arthur Miller.

Sentrale oppsetninger

År Dramatiker/Komponist Stykke Teater
1969 Henrik Ibsen Byggmester Solness Nationaltheatret
1971 Henrik Ibsen Hedda Gabler Nationaltheatret
1971 William Shakespeare King Lear Nationaltheatret
1971 Anton Tsjekhov Kirsebærhaven Nationaltheatret
1971 Giacomo Puccini Gianni Schicchi/Kappen Den Norske Opera & Ballett
1973 William Shakespeare En sommernattsdrøm Nationaltheatret
1974 Henrik Ibsen Vildanden Den Nationale Scene
1974 Gaetano Donizatti Don Pasquale Den Norske Opera & Ballett
1975 Henrik Ibsen Peer Gynt Nationaltheatret
1975 Zoltan Kodaly Hary Janos Den Norske Opera & Ballett
1975 Giacomo Puccini Tosca Den Norske Opera & Ballett
1976 William Shakespeare Helligtrekongersaften Nationaltheatret
1977 Donya Feyer Ole Brumm Trøndelag Teater
1977 Nikolaj Gogol Revisoren Riksteatret
1977 Henrik Ibsen Fruen fra havet Nationaltheatret
1978 Ludvig Holberg Jeppe på bjerget Rogaland Teater
1978 Henrik Ibsen Brand Nationaltheatret
1979 Aleksej Abruzov Det hendte i Riga Riksteateret
1979 Henrik Ibsen John Gabriel Borkman Nationaltheatret
1980 Friedrich Schiller Don Carlos Nationaltheatret
1981 Henrik Ibsen John Gabriel Borkman Den Nationale Scene
1981 Richard Strauss Arabella Den Norske Opera & Ballett
1982 Henrik Ibsen John Gabriel Borkman Den Nationale Scene
1982 Pavel Kohout Maria kjemper med englene Den Nationale Scene
1982 Anton Tsjekhov Tre søstre Den Nationale Scene

Hruza ble anerkjent over hele verden for sine oppsetninger og han gjestet også mange utenlandske scener, blant annet Royal Shakespeare Company, Stratford-upon-Avon (England) i 1972.

Film og TV

Hruza arbeidet med film og TV både i Tsjekkoslovakia og i Norge. Sammen med sin kone Madla Hruza hadde han i 1979 scenografien til Anja Breiens film Arven. For FjernsynsteatretNRK laget han blant annet oppsetningene August Strindberg: Kameratene (1972) og Kåre Kolberg: Tivoli (1974).

Malerier

Som maler anvendte Hruza flere teknikker. Mens han i tidlige arbeider hadde et ekspressivt formspråk, ble bildene hans etter hvert lysere og mykere. Han malte mange akvareller fra Nordmarka i Oslo og Venezia i Italia, med en følsom og lyrisk stemning.

Utdannelse

  • Universitetet i Brno, billedkunst og pedagogikk, under professor Edward Millen 1953–1955
  • Kunstakademiet i Praha, scenografi og arkitektur, under professor František Tröster 1956–1959

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Opphold i England 1970, 1971, 1972, 1978
  • Sveits 1970
  • Japan 1971
  • Tyskland 1974
  • Danmark 1975, 1979
  • Nederland 1976–1977
  • Sverige 1979
  • Italia 1980

Stillinger, medlemskap og verv

  • Skuespiller ved regionteatret Jihlava/Horacke divadlo, Tsjekkoslovakia 1952–1953
  • scenograf ved Teatret Petra Bezruce, Ostrava 1959–1964
  • sjefscenograf ved Cinoherni Klub teatret, Praha 1964–1969
  • scenograf ved Nationaltheatret 1968–1972, sjefscenograf fra 1972
  • Foreleser ved Maidstone College of Art, Kent, England 1971–1972
  • Medlem av SCDU (Teaterkunstforbundet) og SCVU (Billedkunstforbundet) i Tsjekkoslovakia til 1969
  • Medlem av Norske Scenografer og av PEN-klubben

Priser, premier og utmerkelser

  • Sølvmedalje ved Praha-kvadriennalen 1967
  • Teaterkritikerprisen 1978/79 for scenografien til John Gabriel Borkman

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger

  • Teatersamlingen, Universitetsbiblioteket, Oslo

Illustrasjonsarbeider

  • Plakater og programmer til egne forestillinger, hovedsakelig i Tsjekkoslovakia

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Kunstnerhuset, Ostrava, Tsjekkoslovakia, 1963
  • Atelieret DP, Oslo, 1982
  • Galleri Sentrum, Oslo, 1982

Kollektivutstillinger

  • Praha-kvadriennalen, 1967
  • Praha-kvadriennalen, 1971
  • Praha-kvadriennalen, 1975, (vandreutstilling til flere europeiske land)
  • Norske scenografers jubileumsutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1975
  • Norsk scenografi i dag, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1977
  • Scenografi, Gall. Acanthus, Oslo, 1982

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Lubos Hruza

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg