Lesotho

Lesotho består nesten utelukkende av fjell. En grenseelv, Mohokare, skiller den vestlige delen av landet fra Sør-Afrika, med et krysningspunkt ved hovedstaden Maseru. I Sør-Afrika kalles denne elven Caledon. Mot nord og øst ligger Maloti, eller Drakensberg-fjellene. Disse utgjør en naturlig grense mot Sør-Afrika. Det høyeste fjellet i Lesotho er Thabana Ntleneyana, som når 3483 meter over havet.

Mye av Lesotho ligger på lavereliggende sletter most vest mellom 1500 og 2000 meter over havet, og klimaet er temperert. Det er lite tilgjengelig dyrkbar jord i Lesotho, og de rundt ti prosentene som er det, er under stort press. Husdyrhold og jordbruk har utarmet en del av jorden og det er lite tilgjengelig skog.

I fjellene ligger det snø i vintermånedene, som på den sørlige halvkule er juni, juli og august.

• Les mer om Lesothos geografi.

Lesotho er et av de få landene i Afrika basert på én folkegruppe, basothoene. Språket sesotho er også anerkjent som et av Sør-Afrikas elleve offisielle språk. Rundt 80 prosent av befolkningen er kristne, blant de største menighetene er den anglikanske kirken og den romersk-katolske.

Befolkningen er ung. 34 prosent er under 15 år, og 4 prosent er over 65 år. Forventet levealder er 66 år for menn og 69 år for kvinner. Den vanligste dødsårsaken er tuberkulose og hiv/aids.

• Les mer om Lesothos befolkning.

Lesotho er et konstitusjonelt monarki med Kong Letsie 3. som statsoverhode. Den politiske makten ligger hos regjeringen ledet av en statsminister, og et parlament i Maseru. Lesothos politiske historie siden selvstendigheten har vært preget av partiene Basotho National Party (BNP) og Lesotho Congress of Democrats (LCD), som sprang ut av det tidligere Basuto Congress Party (BCP). Partiene har vært svake og preget av stadige avskallinger og nydannelser, og svake, ustabile regjeringskoalisjoner. Fraksjoner innen politi og de militære har også i perioder vært viktige politiske aktører.

Etter nye valg i 1998 brøt det ut opptøyer i Maseru, og den regionale samarbeidsorganisasjonen Southern African Development Community (SADC) besluttet å bryte inn, og Sør-Afrika sammen med Botswana sendte tropper for å gjenopprette orden. Meklere fra SADC anført av Sør-Afrika har i flere omganger forsøkt å skape politisk stabilitet og tillit mellom partiene, blant annet ved å bidra til revisjon av valgsystemet og grunnloven for å styrke politiske institusjoner og sikre at alle blir representert i parlamentet.

Ved parlamentsvalget i 2022 ble et nystartet politisk politisk parti, Revolution for Prosperity, størst og lederen her, Samuel «Sam» Matekane, statsminister for en koalisjonsregjering.

Ved siden av en konge og et parlament, har Lesotho et uavhengig rettssystem, basert på en britisk modell. Ved siden av det formelle rettssystemet eksisterer også et tradisjonelt rettssystem som har som oppgave å løse lokale saker.

• Les mer om Lesothos politiske system og Lesothos forsvar.

Bantu-talende kom til denne delen av det sørlige Afrika rundt 500 år før vår tidsregning. Før det dominerte san-folk fjellene som i dag er Lesotho. Det er antatt at san-folket har vært i området i minst 50 000 år, blant annet har de etterlatt seg hulemalerier i Drakensberg-fjellene.

Under zulu-krigene samlet basothoene seg under kong Moshoeshoe, som grunnla Basutoland. I de kommende tiårene var det ikke lenger zuluene som truet Basutoland, men boere, etterkommere av nederlandske bønder som ekspanderte fra Kapp-kolonien på kontinentets sørspiss. Trusselen fra boerne fikk kong Moshoeshoe til å søke beskyttelse hos britene, og kongedømmet hans ble i 1860-årene et britisk protektorat. Men i 1871 annekterte Kapp-kolonien protektoratet. Etter protester fra Storbritannia ble Basutoland en britisk koloni i 1884.

Etter hvert ble Kapp-kolonien til Sør-Afrika-unionen, og så et selvstendig, men segregert, Sør-Afrika. Basutoland fortsatte som britisk koloni fram til 1966, men nesten all økonomisk aktivitet i landet var knyttet til Sør-Afrika. Da landet ble selvstendig, ble Joseph Leabua Jonathan fra Basotho National Party (BNP) statsminister. Landet fikk også en ny konge, Moshoeshoe II, og nytt navn; Lesotho.

Lesotho ble fort et tilfluktssted for sørafrikanere på flukt fra det brutale apartheidstyret. Tidlig på 1960-tallet ble flere partier og fagforeninger forbudt i Sør-Afrika, mange antiapartheidsaktivister flyktet da til Lesotho, og videre derfra ut i verden. Den forbudte sørafrikanske frigjøringsbevegelsen African National Congress (ANC) etablerte seg i Maseru. Dette gjorde forholdet mellom de to landene svært spent utover på 1970-tallet. Etter Soweto-opprøret i juni 1976 tilbød Lesotho studenter på flukt utdanning.

En del av flyktningene fikk også militær trening av andre sørafrikanere i eksil. Disse tok seg så igjen tilbake til Sør-Afrika og utførte både sabotasje og angrep på sørafrikansk politi. I 1982 hadde Sør-Afrika fått nok og sendte det første av flere militære raid inn i det lille fjellandet. Mer enn 100 soldater deltok, og 42 mennesker, inkludert tre barn, ble drept.

• Les mer om Lesothos historie.

Jordbruk er en viktig næringsvei i Lesotho. Rundt halvparten av befolkningen produserer fortsatt en del av maten sin selv, men karrige jordforhold gjør landet likevel avhengig av å importere matvarer fra Sør-Afrika.

I 1986 startet byggingen av Lesotho Highlands Water Project (LHWP). Prosjektet omfatter damanlegg og rørgater, og har som formål både å regulere vanntilførselen for eksport til Sør-Afrika og generere strøm. Flere diamantgruver gir viktige eksportinntekter. Lesotho har også en liten turistindustri. Fjellene er populære blant fotturister både fra Sør-Afrika og mer langveisfarende. Landet har tekstilindustri i Maseru for eksport til Sør-Afrika og særlig USA. Den har på det meste sysselsatt over 50 000 personer, hovedsakelig kvinner. Svært mange i Lesotho arbeider for kortere og lengre tid i Sør-Afrika. Overføringer fra disse utgjør en fjerdedel av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Lesotho.

I Lesotho er sjuårig grunnutdanning siden 2000 obligatoriske og gratis. Flertallet av skolene drives i all hovedsak av tre kristne misjoner (evangelisk, katolsk, anglikansk) med statsstøtte og etter retningslinjer fra utdanningsdepartementet. Den videregående skolen er femårig (3+2 år). Analfabetismen er mindre utbredt i Lesotho enn i en del andre afrikanske land. I 2021 var rundt 20 prosent av den voksne befolkningen analfabeter.

The National University of Lesotho i Roma (34 kilometer sørøst for Maseru) ble opprettet som universitet i 1975, og kan spore sin historie tilbake til 1945. Universitetet har utdannet mange av nabolandenes ledere før det ble mulig å ta høyere utdanning i deres egne hjemland. Det finnes to mindre private universiteter og flere mindre høyskoler.

Lesothos mest kjente forfatter er Thomas Mofolo (1876–1948). Hans historiske roman Chaka, om zulu-kongen Shaka Zulu, ble utgitt på sesotho i 1925 og oversatt til engelsk i 1931. I romanen bruker han materiale fra en rik lokal fortellertradisjon. Boka om Shaka Zulu regnes som en av de første moderne afrikanske romanene, og et hovedverk i kontinentets litteraturhistorie. En annen kjent forfatter er Atwell Sidwell Mopeli-Paulus (1913–1994), som skrev om sine erfaringer som soldat under andre verdenskrig og livet som gjestearbeider i Sør-Afrika.

Basothoene er kjent for sitt tradisjonelle håndverk, spesielt tepper og plagg spunnet og vevd av ull, som passer godt til det kalde klimaet.

Avisene i Lesotho er utgitt på sesotho eller engelsk. Det statlige Lesotho National Broadcasting Service sender radio- og TV-programmer på sesotho og engelsk siden henholdsvis 1964 og 1988.

• Les mer om Lesothos litteratur, Kunst i Lesotho og Musikk i Lesotho.

På 1980-tallet var det viktig for Norge å sikre land i sørlige Afrika uavhengighet i forhold til Sør-Afrika, som på den tiden hadde mindretallsstyre, eller apartheid. Derfor engasjerte Norge seg i utbyggingen av vannkraftverk. To mindre vannkraftverk, Mantsonyane og Semonkong, ble bygget ut med norsk hjelp.

Utover på 1990-tallet ble den norske støtten til utbygging av vannkraft redusert. Norge fortsatte å gi bistand til Lesotho, blant annet til programmer mot spredning av HIV/Aids. Norge har ikke egen representasjon i Lesotho, men den norske ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika, har ansvar for kontakten med Maseru.

• FN-sambandet om Lesotho
• Utenriksdepartementets landsider om Lesotho
• BBCs landside om Lesotho
• CIA World Factbook om Lesotho