Faktaboks

Leonardo da Vinci

Leonardo di ser Piero da Vinci

Uttale

leonardo da vintʃi

Født
15. april 1452, Vinci, nær Firenze (i dag i Italia)
Død
2. mai 1519, Amboise, Frankrike

Leonardo da Vinci. Selvportrett fra 1514.

.

Leonardo da Vinci var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Hans evner og interesser omfattet naturvitenskap, kunst og arkitektur. Leonardo omtales gjerne som et universalgeni, et såkalt 'renessansemenneske'. Mest kjent er han for tegningen Den vitruviske mann (1487), som viser hans interesse for anatomi, samt portrettet Mona Lisa (1503–1519) og veggmaleriet Nattverden (1495–1498). Leonardo da Vinci regnes som en av høyrenessansens mestere, ved siden av Rafael og Michelangelo.

Bakgrunn

Leonardo ble født utenfor småbyen Vinci nær Firenze og var sønn av en notar fra Firenze og en bondekvinne. Leonardo vokste opp hos faren. Allerede som barn viste han uvanlige evner. Omkring 1466 begynte han i lære hos maleren og billedhuggeren Andrea del Verrocchio i Firenze. Fra Leonardos læreår blir det fortalt om flere arbeider, blant annet et Medusa-hode, men disse er forsvunnet.

Kunstneriske kjennetegn

Mona Lisa

Mona Lisa (La Gioconda), Leonardo da Vincis mest kjente maleri. Musée de Louvre, Paris.

Av .

Leonardos tegninger er en viktig nøkkel til hans kunst. Den største samlingen av dem er i Windsor Castle i Storbritannia. De gir innblikk i komposisjonen i flere av hans tapte verker og viser samtidig hans forståelse av og innlevelse i naturen og dens krefter. Leonardo var svært opptatt av skjønnheten i menneskekroppen. Hans måte å fremstille menneskekroppen på er likevel annerledes fra antikkens skjønnhetsideal og måten den italienske skulptøren Michelangelo fremstilte kroppen.

Leonardo dyrket chiaroscuro-teknikken finere enn sine forgjengere, og han var svært viktig for utviklingen av sfumato-teknikken. Han påvirket også utviklingen av luftperspektiv. Leonardo tilla fargen mindre betydning enn formen. Fargebruken hans, det vil si koloritten, var fremfor alt samstemt, ofte med kjølige blåtoner, men som helhet var den mild.

Kunsten var for Leonardo også et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Han interesserte seg særlig for hvordan ansiktet kan speile følelseslivet. Her spenner han svært vidt i sine studier, fra det typisk feminine til det kraftige, karikaturmessige. Det dramatiske følelseslivet som mange av disse studiene viser, finnes også i hans større verk, som en del av en helhet med en overlegen komposisjon og nesten vitenskapelige tilnærming.

Som portrettmaler nådde han en psykologisk innlevelse som løftet portrettsjangeren ut av den sosiale og individuelle rammen og opp til et allmennmenneskelig plan. I portrettene er også måten han malte hendene på med på helhetsinntrykket.

Kunstnerskap

«Den vitruviske mann»
«Den vitruviske mann»

Tiden i Firenze

Damen med hermelinen
Ludovico Sforzas elskerinne Cecilia Gallerani er blitt verdenskjent for portrettet Leonardo da Vinci malte av henne mellom 1488 og 1490: «Damen med hermelinen», i dag utstilt i Czartoryski Museum i Kraków.
Av .

Fra 1472 var Leonardo registrert som selvstendig kunstmaler. Han arbeidet i ti år i Firenze, men det er bare noen få verker fra denne tiden som er kjent. Marias bebudelse (mulig fullført i 1472) antas å være et ungdomsverk fra tiden hos Verrocchio. Leonardo skal ha studert anatomien til levende fugler for å kunne tegne livaktige englevinger. Landskapet i bakgrunnen er også svært forseggjort. Verket ble i 1867 flyttet fra kirken San Bartolomeo a Monteoliveto til Galleria Uffizi, Firenze.

I verket Kristi dåp (1475/1478), fra kirken San Salvi i Firenze, har den unge Leonardo samarbeidet med Verrocchio, og står bak engelen som er malt i profil. Verket henger i dag i Leonardo-rommet i Uffizi-galleriet. Fra disse årene er også bevart Madonna Benois (også kalt Madonna med barn) fra 1478–1480. I dette verket bruker Leonardo sfumato-teknikken, som tilskrives ham. Teknikken myker opp konturene og legger et slør over madonnaens ansiktstrekk og underlige halvsmil (Eremitasjen, St. Petersburg i Russland).

I den ufullførte Hieronymus med løven fra 1481–1482 (Vatikanmuseet, Roma) hadde Leonardo allerede lagt ungrenessansens naturalisme bak seg. Hieronymus har en oldings ansikt, fremstilt med intens psykologisk livaktighet, mens kroppens kraftfulle muskulatur vitner om Leonardos interesse for anatomiske studier.

Det regnes som sikkert at Leonardo malte De hellige tre kongers tilbedelse under oppholdet i Firenze. Det ble bestilt til augustinerkirken San Donato a Scopeto i 1481, og henger i dag i Uffizi. Dette er en av denne tidens mest komplekse komposisjoner, der Leonardos interesse for perspektiv og figurgruppering kommer fullt til syne.

Tiden i Milano

Maleriet Madonna i grotten fra 1482–1483, 180 x 122 cm. Musée du Louvre, Paris. – Bilde, se også Mona Lisa.

I 1482 eller 1483 dro Leonardo til Milano hvor han var i tjeneste hos hertugen Ludovico Sforza. Leonardo skulle egentlig jobbe med konstruksjon av festninger og arkitektur, men det er også flere malerier og skulpturer fra denne perioden. Her malte han mesterverket Madonna i grotten rundt 1482–1483 (Louvre, Paris), hvor skikkelsene i bildet grupperes i pyramideform. Gruppens harmoniske forhold til fantasilandskapet ble en inspirasjonskilde for senere kunstnere.

Videre skapte han modellen til Francesco Sforzas rytterstatue, som ble ødelagt i 1499, og det berømte Nattverden fra 1495–1497 i spisesalen i klosteret Santa Maria delle Grazie. Nattverden er malt med oljetempera på tørr puss og er derfor i dårlig stand. Verket har fått utført et omfattende restaureringsarbeid i løpet av 1980- og 90-tallet (ferdigstilt 1999).

I 1489 skal Leonardo ha fått i oppdrag å male et portrett av Cecilia Gallerani (1473–1536), en begavet donna docta, altså en lærd kvinne, ved hoffet til Ludovico Sforza. Hun hadde et forhold til hertugen og fikk en sønn med ham. Maleriet er kalt Damen med røyskatten, og henger i dag i Czartoryski-museet, Kravków. Man antar at røyskatten er en referanse til Sforza selv og deres kjærlighetsforhold. Han ble kalt «den hvite hermelinen» etter å ha blitt opptatt i Hermelin-ordenen.

Tilbake til Firenze

Anna selv tredje
Anna selv tredje er en fremstilling som viser den hellige Anna, Jomfru Marias mor, med Maria og Jesusbarnet i fanget eller på armen, slik at alle tre danner en sluttet gruppe. Maleri fra cirka 1503, Louvre.
Av .

Leonardo forlot Milano i 1499 etter franskmennenes overfall. Han var igjen i Firenze fra 1501 til 1506, men en del av året 1502 var han i Romagna som festningsingeniør for Cesare Borgia. På denne tiden lagde han også Anna selv tredje (Louvre, Paris) og kartongen til den (Burlington House, London), en gjennomarbeidet og dybdeskapende triangelkomposisjon. Den noe underlige betegnelsen er en oversettelse fra tysk, Anna selbdritt, og viser til en fremstilling av Anna, som er mor til Maria, Maria selv og Jesusbarnet. Hovedverket fra denne tiden er imidlertid Mona Lisa fra omkring 1503 (Louvre, Paris), som aldri ble fullført. Bildet fremstiller Lisa Gherardini som var gift med kjøpmannen Francesco del Giocondo. På italiensk kalles maleriet av Mona Lisa derfor La Gioconda.

I konkurranse med Michelangelo utførte han også kartongen til Anghiarislaget for rådssalen i Palazzo Vecchio i Firenze. Kartongen er forsvunnet, men kjent som Kampen om fanen gjennom en tegning av Peter Paul Rubens, kobberstukket av Gérard Edelinck.

I 1506–1513 var Leonardo mest i Milano, og fra denne tiden stammer Jomfru Maria med Jesusbarnet og Johannes døperen (Louvre, Paris). I 1514–1515 var han i Roma. I 1516 trådte tjenestegjorde Leonardo hos den franske kongen Frans 1. og tilbrakte sine siste år som hans hoffmaler på slottet Cloux ved Amboise.

Vitenskapelig interesse

Anatomisk studie

En av Leonardos anatomiske studier fra 1509–1510. Royal Library, Windsor Castle.

Anatomisk studie
Av .
Fly

Tre av Leonardos mange tegninger av tekniske innretninger: A) Skjelett av et fly, 1488.

Fly
Av .

I avhandlingen Trattato della pittura går han vitenskapelig til verks og analyserer flere aspekter ved malerkunsten. Han var også interessert i en rekke andre vitenskapsgrener: anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og filosofi.

Leonardo var venstrehendt og skrev notater og manuskripter i speilskrift. I notatene hans er det beskrevet og tegnet oppfinnelser som flymaskin, fallskjerm, bakladningsgevær og stridsvogn samt et forslag til hvordan blodomløpet fungerer. Så sent som i 1967 ble et manuskript av Leonardo gjenoppdaget i universitetsbiblioteket i Madrid med tallrike prøver på hans vitenskapelige og teknologiske eksperimentvilje. Blant annet fremlegger han her tegninger til avanserte kulelager og til maskiner for utstansing av svært tynne metallplater.

Leonardo skal ha vært fremragende både som ingeniør, musiker og dikter.

Leonardos skrifter er utgitt av blant andre Jean Paul Richter (London 1883, revidert i 1970). Hans Quaderni d'anatomia (Anatomiske notater) er utgitt av Ove Conrad Langaard Vangensten, Adolf Fonahn og Halfdan Hopstock (seks bind, oversatt til engelsk og tysk, 1911–1916).

Bevarte malerier

Verk År Sted
Portrett av Ginevra de Benci cirka 1476 National Gallery, Washington
Madonna med nelliken 1470-årene Alte Pinakothek, Munchen
Madonna Benois 1478–1480 Eremitasjen, St. Petersburg
Madonna Litta cirka 1480 Eremitasjen, St. Petersburg
De hellige tre kongers tilbedelse 1481 Uffiziene, Firenze
Madonna i grotten cirka 1482–1483 Louvre, Paris
Madonna i grotten cirka 1506–1508 National Gallery, London
Hieronymus med løven 1481–1482 Vatikanmuseet, Roma
En musiker cirka 1485 Ambrosiana, Milano
Damen med røyskatten 1490–1491 Czartoryski-galleriet, Kraków
Nattverden 1495–1497 Santa Maria delle Grazie, Milano
Mona Lisa (La Gioconda) cirka 1503 Louvre, Paris
Anna selv tredje 1515 Louvre, Paris
Johannes døperen cirka 1515 Louvre, Paris

Tapte verker

Verker kjent gjennom forarbeider, kopier eller gjennom samtidige kilder.

Verk År Sted
Ryttermonumentet over Francesco Sforza 1483–1493 Ødelagt i 1499
Anghiarislaget 1503–1506 Palazzo Vecchio, Firenze. Ødelagt, veggen overmalt i 1565
Leda med svanen cirka 1506–1507 Slottet i Fontainebleau. Forsvunnet på 1700-tallet

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bambach, Carmen C., red.: Leonardo da Vinci, master draftsman, 2003, isbn 0-300-09878-2
  • Brown, David Alan: Leonardo da Vinci : origins of a genius, 1998, isbn 0-300-07246-5
  • Clark, Kenneth: Leonardo da Vinci, 1988, isbn 0-670-80910-1
  • Clark, Kenneth: The drawings of Leonardo da Vinci in the collection of Her Majesty the Queen at Windsor Castle, 2nd ed., 1968, 3 b., isbn 0714818100
  • Marani, Pietro C.: Leonardo da Vinci : the complete paintings, 2003, isbn 0-8109-9159-4
  • Wasserman, Jack: Leonardo, 1992, isbn 0-500-08053-4
  • White, Michael: Leonardo : historien om Leonardo da Vinci, den første vitenskapsmann, 2001, isbn 82-517-8463-8

Faktaboks

Leonardo da Vinci

Kommentarer (7)

skrev Rino Flemming Landsjø

Kommentar til Bildet, Nattverden, av Leonardo da vinci.Enten så hadde ikke da vinci god nok Bibelkunnskap eller så har bildet fått feil tittel.Hvordan det, jo fordi på maleriet ser vi 13 personer, men i følge Bibelen ble nattverden innstifftet etter at Judas hadde forlatt stedet og dermed var det kun 12 til stede. Mulig det er påskehøytiden som er motivet, fordi på det tidspunktet de feiret påsken var det 13 til stede, Judas hadde ennå ikke forlatt stedet.Sitat fra Bibelen, Johannes 13:30 "Etter at han(Judas) hadde fått stykket, gikk han derfor straks ut. Og det var natt.31 Da han så var gått ut, sa Jesus:.....Og det var etter denne hendelsen at Nattverden ble til.

svarte Sverre Olav Lundal

Biletet har vel gjerne fått ein uheldig tittel på norsk. På italiensk heiter det L'Ultima Cena (siste kveldsmat), på engelsk The Last Supper. Målarstykket skildrar reaksjonen mellom dei tolv læresveinane då Jesus fortel at ein av dei kjem til å svika han.

skrev Rino Flemming Landsjø

Aha, det kan jo forklare en del, men vil det si at det er en forskjell på "siste kveldsmat" og "Herrens aftensmåltid?" På engelsk finner vi uttrykkene "Last supper" og "The Lord's Supper."

svarte Rino Flemming Landsjø

Trekker tilbake det siste spørsmålet og sier mange takk for opplysningen du ga. Og en unnskyldning til Leonardo.:-)Takk.

skrev Arve Rød

Bør vel helst ta ut Salvator Mundi som illustrasjon til artikkelen siden ektheten til dette bildet er, i beste fall, omdiskutert?

skrev Arve Rød

..og «Madonna i grotten» som er brukt her henger heller ikke i Louvre, det er London-versjonen som er brukt her :)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg