Le Duc Tho

Han ble født den 14. oktober 1911 i Nam Dinh i det nordlige Vietnam, den gangen landet var en del av den franske kolonien Indokina. Han deltok i studentstreiker alt i 1926, og sluttet seg som 18-åring til det nye Indokinas Kommunistiske Parti (IKP). Kort etter ble han fengslet og sendt til fangeøya Con Son (Poulo Condor), der han spilte en sentral rolle i kommunistenes fraksjon blant fangene. Fengslet var en hard skole. I 1936 slapp den nye franske folkefrontregjeringen ham og andre politiske fanger fri. Han sysselsatte seg da med journalistikk og partiarbeid i Nam Dinh. Tre år senere ble han på nytt arrestert og ble sittende i fransk fengsel frem til 1944. Etter løslatelsen deltok han i Augustrevolusjonen, som førte til dannelsen av Den Demokratiske Republikken Vietnam (DRV) under president Ho Chi Minh.

I 1948 ble Tho sendt til det sørlige Vietnam for å koordinere partiarbeid og geriljakrig mot det franske kolonistyret (Indokinakrigen). Le Duan, Pham Hung og Le Duc Tho ble nå de fremste kommunistlederne i det sørlige Vietnam (Cochinkina). I begynnelsen var det visstnok en konflikt mellom Le Duc Tho og den fire år eldre Le Duan, men senere ble de nære samarbeidspartnere. I 1955 ble Le Duc Tho medlem av politbyrået i Vietnams Arbeiderparti (kommunistpartiets navn 1951–1976). Han beholdt sin plass i partiledelsen helt til 1987.

Sammen med Le Duan ledet Le Duc Tho den fraksjonen i partiet som i årene 1956–1959 arbeidet målbevisst for å sette i gang et nytt væpnet opprør i Sør-Vietnam, denne gangen mot Ngo Dinh Diems USA-støttede regime. I 1960-årene tilbragte Le Duc Tho etter alt å dømme mye tid ved partiets hemmelige hovedkvarter i Sør-Vietnam.

I årene 1969–1973 ledet Le Duc Tho Nord-Vietnams delegasjon til fredsforhandlingene med USA i Paris og undertegnet Parisavtalen på vegne av Den Demokratiske Republikken Vietnam (DRV) den 27. januar 1973. For sin forhandlingsinnsats ble han samme høst tilbudt Nobels fredspris sammen med sin motpart, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger. Le Duc Tho takket nei til prisen i et telegram til Nobelkomiteen, der han understreket at Parisavtalen ikke ble overholdt av det USA-støttede Sør-Vietnam. Krigshandlingene pågikk fortsatt. Han ville revurdere sin beslutning hvis det ble reell fred.

Da Le Duc Tho ble tilbudt fredsprisen, var han allerede med å planlegge de nordvietnamesiske militæroffensivene som førte til seier og erobring av Saigon i april 1975. Som en nær alliert av generalsekretær Le Duan beholdt han sin plass i partiets politbyrå til 1987, men mistet sin posisjon i ledelsen etter Le Duans død. I sine siste år ble han vitne til at partiet innførte en ny «Doi Moi-politikk» med markedsøkonomiske reformer.

Le Duc Tho døde den 13. oktober 1990.

• Vietnam
• Vietnamkrigen
• Vietnams historie
• Vietnams politiske system