Løten

I sør og øst ligger grunnfjellet i dagen med lave, skogkledde åser. I vest er grunnfjellet dekket av kambrosiluriske leirskifer og kalkstein; den nordøstligste delen av Oslofeltets bergarter. Der finner en et svakt bakkete åkerlandskap. I nord er skiferberget dekket av sparagmitt (feltspatrik sandstein), skjøvet mot sør. Dette området når 852 moh. på Gitvola, på grensen til Åmot. Den nordlige delen av kommunen preges av myr og åpen fjellskog.

Tyngden av bosetningen ligger i jordbruksstrøket, med administrasjonssenteret Løten og de mindre tettstedene Ådalsbruk og Brenneriroa. Folketallet i kommunen har vært i svak vekst, siden 1985 skyldes folketilveksten i sin helhet innflytting. I tiårsperioden 2015–2024 økte folketallet med 5,0 prosent, mot 2,2 prosent i fylket som helhet.

Løten er en pendlerkommune. Det er en netto utpendling til andre kommuner på 1700 personer, svarende til 46 prosent av de sysselsatte i kommunen. De fleste pendler til Hamar og Elverum.

Tradisjonelt har Løten vært en god jordbrukskommune med industri som har hentet råstoff fra landbruket. Denne allsidige næringsstrukturen er trolig en av grunnene til at kommunen har hatt en jevn vekst i folketallet helt fra 1800, bortsett fra en periode med nedgang fra 1950 og fram til 1970-årene. Jordbruket er allsidig, med betydelig produksjon av både korn, poteter og melk samt fjørfe og svin. I 2023 var fem prosent av arbeidsplassene i jord- og skogbruk.

Jordbruket har vært grunnlag for industri, mest kjent er Løiten Brænderi med tidligere konservering av frukt og grønnsaker og spritproduksjon (se Løiten). I dag er næringsmiddelindustrien i kommunen svært beskjeden.

Den årlige skogavvirkningen er betydelig og utgjorde 95 000 kubikkmeter årlig i perioden 2018-2022; 56 prosent av dette var gran. En stor del tas ut i bygdeallmenningens skoger. Allmenningen har stort sagbruk og høvleri (Moelven Løten), og det er også flere andre trevarebedrifter i Løten.

Riksveg 25 (Hamar–Trysil) og Rørosbanen går gjennom kommunen. Særlig jordbruksområdet har et godt vegnett også utenom hovedvegene. Riksveg 3 gjennom kommunen er en hovedforbindelse mellom Oslo og Østerdalen.

Løten hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med Hamar, Ringsaker og Stange.

Løten kommune tilsvarer soknet Løten i Hamar domprosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Løten til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.

På Ådalsbruk ligger Klevfos industrimuseum i den nedlagte cellulose- og papirfabrikken. Det er mange hytter og noen overnattingssteder på den sørlige delen av Hedmarksvidda, blant annet Budor Gjestegård. Kirkeruiner fra middelalderen ligger ved Rokosjøen sørøst i kommunen. Løten kirke er en middelalderkirke i stein, betydelig ombygd på 1800-tallet.

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har et gull drikkehorn mot en rød bakgrunn.

• Løten kirke
• Innlandet
• Løten – tettsted

• Løten kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Løten
• Geologiske kart – NGU

• Morthoff, Jørgen B.: Løtenboka: garder og slekter , 1949–1955, 3 bind.