Lørenskog

I nord har Lørenskog tettbygd sletteland, mens skogen i sør utgjør en del av Østmarka i Oslo. Lørenskog ligger i det sørøstnorske grunnfjellsområdet og berggrunnen består vesentlig av gneis. Nord-sørgående dalfører dominerer landskapet. Størst av disse er Losbydalen og Elvågas dalfører som drenerer mot nord til Nitelva, Øyeren og Glomma.

I forsenkningene under marin grense på 213 meter over havet finnes leire, som også utgjør jordbruksarealene i kommunen. Jordsmonnet ellers består av et tynt lag med bunnmorene i veksling med bart fjell. Vegetasjonen er artsfattig sammenlignet med det øvrige Oslo-området, og bjørke-, gråor- og barskoger med gran og furu dominerer landskapet.

Bebyggelsen er i sin helhet konsentrert til den nordre delen av kommunen og utgjør en del av den sammenhengende bymessige bebyggelsen mellom Oslo og Lillestrøm. Kommunen tilhører Indre nord delregion i Stor-Oslo. Den eldste forstadsbebyggelsen ligger langs jernbanen. Her ligger Fjellhamar, med industri og forretninger. I nord kom etter hvert tettstedene Haneborg, Fjellsrud, Lørdagsrud, Nordbyhagen, Bredde og Kurland.

Etter 1950 er store arealer sør for jernbanen bebygde, med næringsvirksomhet langs hovedveiene og boliger vesentlig på høydedragene. Tettstedene Solheim, Skårer, Rasta, Rolvsrud, Vallerud, Røykås, Visperud og Thurmanskogen ligger i sørvest. Tettstedene Kjenn, Robsrud, Løkenåsen, Skåreråsen, Finstadjordet, Hammer, Norli, Sørli og Losby ligger i sørøst.

I perioden 1950–1980 ble innbyggertallet i kommunen nesten tredoblet. I perioden 1995–2005 økte folketallet med 11,4 prosent og det forventes fortsatt befolkningsvekst frem til 2050.

Kommunens viktigste arbeidsplass er Akershus universitetssykehus. Lørenskog har betydelig industri- og engrosvirksomhet; spesielt nærings- og nytelsesmiddelindustri. Dessuten finnes verkstedindustri, grafisk industri/forlag og produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter med henholdsvis 13 prosent, 9 prosent og 9 prosent av næringens arbeidstakere.

I kommunen finnes flere større kjøpesentre. En vesentlig del av skogarealene i kommunens søndre del tilhører Losby Bruk, som er tidligere storgård og del av Oslo Østmark. Halvparten av arbeidstakerne arbeider i Oslo og en stor del lokalt i kommunen.

Hovedbanen går gjennom den nordligste delen av kommunen, og Gardermobanen går i tunnel. E6 knytter kommunen til Oslo i vest og resten av Romerike i øst. Litt sønnafor går riksvei 159 (Strømsveien) og Gamleveien (Gamle Strømsvei).

Det er videregående skole på Nordbyhagen. OsloMet med avdeling for helsefag ved Akershus universitetssykehus.

Lørenskog hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Samarbeidsrådet for Nedre Romerike sammen med Aurskog-Høland, Lillestrøm, Nittedal og Rælingen. Kommunen tilhører Indre nord delregion i Stor-Oslo.

Lørenskog kommune tilsvarer de to soknene Fjellhamar og Skårer i Nedre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lørenskog til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

Lørenskog var et viktig passområde mellom Oslodalen og Romeriksslettene allerede fra folkevandringstiden (400–600 evt). Haneborg (Hunaborg) ble etablert i folkevandringstiden som Raumarikets yttergrense mot Viken og Vingulmork. Haneborgåsen lå også strategisk til da Karl 12 forsøkte å innta Oslo på 1700-tallet (se Karl 12.s første felttog).

Lørenskog kirke er en steinkirke bygd i 1150 til 1250 og restaurert i 1958. Østmorksaga (Vasshjulet) i Losby er første gang beskrevet i 1560 og er et viktig minne etter trelastvirksomheten rundt Kristiania fra 1500-tallet. NRKs barneserie om Sesam stasjon ble tatt opp på Lørenskog stasjon på Hovedbanen. Østmarka er friluftsterreng for hele Oslo-området.

Kommunevåpenet (godkjent i 1957) har et rødt vasshjul mot en gull bakgrunn; illustrerer tømmerdrift og sagbruk.

Første ledd i navnet er opprinnelig et gårdsnavn, Leirheimr, av leirr, ‘leirgrunn’, og heim.

• Akershus
• Romerike
• Stor-Oslo
• Østmarka
• Losby
• Elvåga

• Lørenskog kommune
• Lørenskogs geologi på Lokalhistoriewiki
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Lørenskog

• Alsvik, Ola: Historien om Lørenskog : Myter og mennesker 1900 til 1990, 1998.
• Andersen, Rune: Bilder fra gamle Lørenskog, 2003.
• Foss, Olav: Lørenskog, 1957–1960, to bind.