László Moholy-Nagy

Moholy-Nagy avbrøt sine jusstudier for å tjenestegjøre i den østerriksk-ungarske armeen under første verdenskrig, ble såret i kamp og begynte etter krigen å tegne og male. Han kom i 1919 til Berlin, der han sluttet seg til dadaistene rundt avantgardegalleriet Der Sturm.

I 1923 ble han invitert til kunst- og designskolen Bauhaus av dens grunnlegger Walter Gropius og bidro til å bygge opp skolens konstruktivistiske profil. Moholy-Nagy markerte sin tro på teknikkens og industriens ledende rolle ved å undervise studentene iført rød kjeledress og ble raskt en populær og inspirerende lærer.

Moholy-Nagy sa opp sin stilling ved Bauhaus i 1927 og flyttet tilbake til Berlin, der han blant annet engasjerte seg i scenografioppdrag ved teateret. Samtidig fullførte han et av sine mest kjente verk – Lichtrequisit eller Light Prop, senere bedre kjent som Light Space Modulator, en bevegelig skulptur i stål og glass med projisert lys.

Etter nazistenes maktovertakelse emigrerte Moholy-Nagy i 1934 til London og i 1937 til Chicago. Her åpnet han sammen med sin landsmann György Kepes og med støtte fra Walter Gropius kunstskolen New Bauhaus, som i 1939 ble etterfulgt av The School of Design. På grunn av økonomiske vanskeligheter fikk begge skoler kort levetid, og de siste årene av sitt liv viet Moholy-Nagy seg til utøvende virksomhet innen maleri, skulptur og fotografi, foruten kunstteoretiske arbeider.

Han har skrevet en rekke bøker, blant annet kunstmanifestet The New Vision (1928, ny utgave 1947) og Vision in Motion (1947). Moholy-Nagys teoretiske arbeider er i økende grad blitt trukket fram som inspirasjonskilder for nyere fagfelt som digital design og bildebehandling.

• kunst og arkitektur i Ungarn
• abstrakt kunst
• konstruktivisme
• skulptur
• scenografi

• Heyne, Renate. László Moholy-Nagy: The Photograms – A Catalogue Raisonne. Hatje Cantz. 2009.
• Rubio, Oliva Maria og Vicenzo Vitiello. László Moholy-Nagy: The Art of Light. La Fabrica. 2010.