Ku Klux Klan

Den første KKK oppstod i USAs sørstater etter borgerkrigen. KKK var én av flere, lokalbaserte grupper i Sørstatene som utgjorde en terroristbevegelse mot likestilling av afroamerikanerne. Gruppene besto ofte av tidligere sørstatssoldater, og i starten fungerte KKK som et sosialt samlingspunkt for veteraner fra sørstatshæren. Organisasjonen ble stiftet i 1865 i Tennessee for å bevare de hvites herredømme, blant annet ved å skremme den svarte befolkningen fra å gjøre bruk av stemmeretten.

Medlemmene opptrådte gjerne i hvite kutter, arrangerte mystiske nattlige seremonier og gav sine ledere underlige fantasititler for å øke frykten blant sine ofre. Klanen gjorde seg skyldig i en rekke voldshandlinger, bortføringer, lynsjinger og mishandlinger, blant annet fjerning av kroppsdeler. Volden ble rettet mot svarte, men også hvite som sammen med svarte skulle gjennomføre reformene for svart likestilling under gjenreisingstida (1865–1877). I åra 1865–1868 tok KKK og andre hvite terroristgrupper livet av over tusen afroamerikanere i Texas aleine, og sju afroamerikanske politikere, inkludert en kongressrepresentant, ble tatt livet av.

Volden i Sørstatene vekket sterke reaksjoner og førte til lovgivning i Kongressen som gav president Ulysses Grant fullmakter til å slå ned på volden, noe som førte til at KKK ble nedkjempet. Lederen i KKK, den tidligere sørstatsgeneralen Nathan Bedford Forrest (1821–1877), mente at volden i bevegelsen hadde kommet ut av kontroll og gikk i 1869 inn for å oppløse organisasjonen. En annen årsak til tilbakegangen for KKK var framgangen for Det demokratiske partiet. Partiet representerte sørstatsinteressene og var i ferd med å gjenvinne politisk kontroll i sør. Snart avskar partiet den svarte befolkningen fra å utøve sin stemmerett uten å bruke terrormetodene til KKK. Sjøl om noen lokale grupper fortsatte å eksistere, ble det første KKK i realiteten oppløst i 1870-åra.

Det gikk nesten 50 år mellom KKKs første terroraksjoner etter borgerkrigen til organisasjonens gjenoppstandelse i 1915. I mellomtida hadde målet til KKK om å stenge svarte ute fra politikken og innføre sosial segregering basert på hudfarge blitt innført gjennom formelle politiske institusjoner som Det demokratiske partiet i Sørstatene og det føderale rettsvesenet. I 1896 erklærte høyesterett i saken Plessy mot Ferguson at segregeringspolitikken ikke brøt med grunnloven. Den rasistiske samfunnsordenen i sør fikk navnet Jim Crow og varte fram til borgerrettsbevegelsen i 1950-åra.

Det andre KKK oppsto i Georgia i 1915 og ble rettet ikke bare mot afroamerikanerne, men også mot jøder, katolikker, innvandrere generelt og personer og institusjoner som representerte et liberalt eller radikalt samfunnssyn som fagbevegelsen. I denne fasen ble KKK en godt organisert massebevegelse. I stumfilmen The Birth of a Nation (1915), en av USAs mest populære filmer gjennom tidene, ble klansmennene framstilt som helter. Filmen viste hvordan klansmennene etter borgerkrigen reddet Sørstatene fra forfall der slaverimotstanderne, spesielt afroamerikanerne, var i ferd med å få overtaket. Filmen inspirerte til fornyelse av KKK først i Georgia, og til ekspansjon nord- og vestover og til den hvite middelklassen i byene.

Organisasjonen fikk et oppsving under første verdenskrig, og i begynnelsen av 1920-årene hadde organisasjonen så mange som 4–5 millioner medlemmer. Bakgrunnen for KKKs tilbakekomst var urolige politiske tider rundt første verdenskrig. Politisk radikalisme i forbindelse med arbeiderorganisering og som følge av Den russiske revolusjon skapte panikk. Rekordstor innvandring, urbanisering og tap av tradisjonelle verdier skapte også sosial angst. KKKs ideologi var forankret i protestantisme og patriotisme, og målsettingen var å stryke hvit makt og vakte over den offentlige moralen.

Organisasjonen spilte en aktiv rolle i avholdsbevegelsen, men aksepterte kvinnelig stemmerett som kom i 1920. Kvinnene var aktivt med i bevegelsen og fikk sin egen avdeling i organisasjonen, W(Women's)KKK. Barna i klanfamilier ble også med i KKK; det var en avdeling for gutter og en for jenter. I motsetning til tidligere var KKK sterkt til stede i offentligheten gjennom gatedemonstrasjoner og deltaking i kirkelivet og andre tradisjonelle, amerikanske sosiale aktiviteter som baseball, utflukter som piknik og lignende.

I visse strøk, nå også i Nord- og Midtvest-USA, fikk KKK betydelig politisk makt. KKK arbeidet gjennom de etablerte politiske partiene, oftest demokratene, og kunne vise til at elleve delstatsguvernører i 1920-åra var medlemmer i Klanen, også utenom sør, som i Oregon, Indiana og Colorado. KKK fortsatte med trusler og voldshandlinger i sør, og også i nord (for eksempel i Indiana). I denne fasen var KKK likevel mindre voldelig enn sin forgjenger. Organisasjonens makt og innflytelse sank i slutten av 1920-årene på grunn av indre konflikter, korrupsjon og skandaler, men også fordi KKK hadde oppnådd målet med å ta USA i en mer rasistisk retning, for eksempel var Jim Crow-ordningen blitt innført i USAs hovedstad under president Woodrow Wilson.

Forsøk på å gjenopplive organisasjonen etter andre verdenskrig hadde først liten betydning, bortsett fra i enkelte distrikter i Sørstatene, der Ku-Klux-Klan holdt fram med terroraksjoner rettet mot den afroamerikanske befolkningen. Til dels under antikommunismen på 1950-tallet i forbindelse med den kalde krigen, og spesielt under borgerrettskampanjene i 1960-årene, fikk KKK økt oppslutning. Det er blitt anslått at medlemstallet lå mellom 35 000 og 50 000.

KKK gikk inn som en voldelig, militant fløy i hvit motstand mot likestilling av svarte som begynte med høyesterettens avgjørelse i Brown mot Topeka (1954), der retten erklærte at segregering var i strid med grunnloven. Under borgerrettsbevegelsen utøvde KKK massiv vold mot borgerrettsforkjemperne og myrdet flere personer, blant andre fire svarte jenter som omkom etter at klanen i 1963 hadde sprengt en kirke i Birmingham i Alabama under gudstjenesten.

Som i 1920-åra kom KKK under borgerrettsbevegelsen til å ekspandere til mer urbane strøk, men fikk aldri stor oppslutning. Organisasjonen har blitt marginalisert, splittet og overlapper i dag med nynazistiske småpartier og andre militante høyreekstremistiske grupper. KKK deltok i 2017 under en høyreekstrem demonstrasjon i Charlottesville i Virginia der en motdemonstrant ble drept.

Ettersom organisasjonens medlemslister er hemmelige, er det vanskelig å telle medlemmer, men organisasjonen blir stadig redusert. I 2004 ble det regnet med cirka 110 KKK-avdelinger med et estimert antall aktive medlemmer på cirka 7000–8000, mens det i 2024 var redusert til ikke mer enn 10 grupper med et ukjent antall medlemmer.

KKK har utvidet motstanderne til å omfatte LGBTQ+, og har tatt i bruk sosiale medier for å spre budskapet sitt. Sammenliknet med andre høyreekstremistiske grupper i USA har ikke KKK hatt framgang. I lengre tid har myndighetene motarbeidet organisasjonen, og KKK har blitt rammet av intern strid.

• borgerrettsbevegelsen
• høyreekstremisme
• Jim Crow
• rasisme
• USAs historie
• USAs historie 1945–2001
• USAs historie etter 2001