Knut Yran var en norsk illustratør, reklametegner, designer og billedkunstner. Han ble internasjonalt kjent for sin plakatkunst, blant annet dem han tegnet for OL i Oslo 1952. Turistplakatene The Cradle of Skiing (1951), Land of the Midnight Sun (kalt «Samegutten») (1959) og Norway for real trollidays! (1966) må også nevnes, og har i dag stor samleverdi. Disse plakatene er dekorative, med motiver som fanger blikket, ofte med humoristiske innslag.
Knut Yran
Faktaboks
Knut Yran
Knut Otto Yran
opprinnelig Johannesen
- Født
- 18. juni 1920, Sarpsborg
- Død
- 17. juli 1998, Mallorca, Spania
- Virke
- Billedkunstner
- Familie
-
Foreldre: Ingeniør Otto Johannesen (1885–1947) og skuespiller Gudrun Haavaldsen (1887–1968).
Gift 1) 1941 med Bjørg Kristiansen (13.10.1919–30.4.1950), datter av Ragnvald Kristiansen (1886–1970) og Borghild Kristiansen (1888–1954), ekteskapet oppløst 1946; 2) 1946 med Dagmar Endresen (11.10.1920–2003), datter av bankfullmektig Søren Andreas Endresen (1893–1939) og Marie Nielsen (1897–1992), ekteskapet oppløst 1954; 3) 1955 med tekstildesigner Unn Motzfeldt Søiland (1926–2002; se Unn Søiland Dale), ekteskapet oppløst 1958; 4) 1963 med Karin Holm (17.4.1933–15.12.2005), datter av transportsjef Birger Holm (1889–1971) og Emmy Gundersen (1904–1938).
Navneendring til Yran omkring 1942.
Knut Yrans tegning til turistplakaten Norway – Land of the Midnight Sun, som første gang ble trykket i 1958.
Bakgrunn og karriere
Knut Otto Yran ble født i Sarpsborg, men vokste opp i Oslo, og han het opprinnelig Johannesen til etternavn. Han viste tidlig interesse for å skape noe, enten det var ved tegning eller med ord.
I 1941 gikk han i lære hos kunstmaleren og nyimpresjonisten Torstein Torsteinson. Han tok også timer ved den private plakattegner-skolen til illustratørene Paul Lorck Eidem og Harald Damsleth. Bortsett fra dette tok Knut Yran aldri noen formell utdanning innen kunstfag, og var stort sett autodidakt som illustratør og designer. Han fikk i gang karrieren ved å ta på seg frilansoppdrag, og delta i og bli premiert i mange designkonkurranser.
Yran skrev også dikt. I 1942 ga han ut en diktsamling med egne pennetegninger, Verden bak dagene, på Aschehoug forlag. Det var i denne tiden han også byttet etternavn, fra Johannesen til Yran.
Ex libris og bokillustrasjon
Bokomslag tegnet av Knut Yran til Fabelen om Gry og Gruble av André Bjerke 1948.
På 1940-tallet tegnet Yran flere hundre bokeiemerker, ex libris, for private kunder. Etter hvert begynte han å illustrere bøker for Aschehoug forlag. Han illustrerte blant annet André Bjerkes barnebok Fabelen om Gry og Gruble (1948) og de norske oversettelsene til den britiske forfatteren Thomas Hardy som kom ut på slutten av 1940-tallet. Fra 1950 til 1953 var han fast ansatt som tegnesjef i forlaget, og fortsatte med å illustrere og designe en rekke bøker, blant annet for Jens Bjørneboe og Aksel Sandemose.
Yran hadde et stort kunstnerisk spenn når det gjaldt de bøkene han utformet: Han lagde alt fra stilrene omslag med elegante håndtegnede fonter og vignetter, til mer kommersielle omslagsillustrasjoner. Illustrasjonsstilen hans kan beskrives å være ganske naturalistisk, men har både noe overdrevent og forenklet ved seg på samme tid.
Atelier Yran
Knut Yran illustrerte utgivelsen av Unn Søiland Dales strikkemønstre i USA i 1955.
I 1953 sluttet han i Aschehoug og startet sitt eget grafiske designbyrå, Atelier Yran. Her fortsatte han med bokdesign, og tok også på seg reklame- og plakatoppdrag. Han designet flere av etterkrigstidens norske filmplakater, som blant annet Vi gifter oss (1951), De dødes tjern (1958) og Line (1961).
Yran opprettet også sitt eget forlag, Yngvil Kalenderforlag, som blant annet ga ut kalendermapper med litografiske kunsttrykk samt ulike typer almanakker. På begynnelsen av 1960-tallet startet han et brevkurs i tegning, kalt Barnas Tegneskole.
Plakatkunstner
Knut Yran er aller mest kjent som 1950- og 1960-årenes store plakatkunstner, både i Norge og internasjonalt. Rundt 1950 utformet Yran en turistplakat som ble svært populær: The Cradle of Skiing (Skisportens vugge). Her har han laget en illustrasjon av et lyshåret lite barn i en rød, rosemalt vugge som står på snøen. Barnet holder skistaver i sine vottekledde hender, og skiene står lent inntil vuggen. Scenen henviser til den litt humoristiske myten om at nordmenn er født med ski på beina.
I 1952 ble de olympiske vinterlekene arrangert i Oslo, og Yran hadde vunnet designkonkurransen om å utforme den offisielle hovedplakaten. Hans vinnermotiv var av to skistaver plassert opp ned i snøen; stavene fungerer også som flaggstenger både til det norske og det olympiske flagget.
Han designet også baksiden av OL-medaljene samt selve emblemet til de olympiske lekene. Medaljen dekorerte han med et piktogram (et stilisert symbol) av Oslo rådhus samt tre snøflak. Emblemet viser Oslo rådhus-piktogrammet med de olympiske ringene oppå.
Pris for verdens beste turistplakat
I 1958 designet han en turistplakat for Norge, som kanskje skulle bli hans mest berømte, både i Norge og verden: Norway – Land of the Midnight Sun, populært kalt «Samegutten». Motivet er av en smilende samisk gutt som holder en bukett balderbrå. I bakgrunnen ser vi en stor sol og reinsdyr. Oppdragsgiverne for plakaten var NSB og Landslaget for reiselivet i Norge. For denne plakaten vant han i 1959 førstepremien i den internasjonale tegne- og formgivningskonkurransen World Poster Championship. Den ble samme år kåret til verdens beste turistplakat i den internasjonale plakatkonkurransen IUOTO (International Union of Official Travel Organizations).
I 1966 ble han hentet inn til stillingen som sjef for Philips-konsernets designavdeling i Eindhoven i Nederland. Her ble han fram til han pensjonerte seg i 1980. Samme år ga han også ut en bok om industridesign som het A joy forever.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
-
Knut Yran sto for utformingen av den berømte plakaten Norway – Land of the Midnight Sun, populært kalt «Samegutten». En variant av denne gutten ble siden 1960 brukt som emballasjedekor på hermetikkboksene med Joika-kaker fram til den ble utsatt for kritikk og fjernet i 2020.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.