Etter en treårsperiode som norsk ambassadør i Jugoslavia vendte Eliassen 1980 tilbake til Oslo som utenriksråd og ble sittende som departementets høyeste embetsmann frem til 1984. Sammen med utenriksministrene ble han blant annet hovedansvarlig for UDs behandling av spionsaken mot Arne Treholt og skadebegrensningen etterpå.
Så fulgte tre viktige ambassadørposter: I Washington i perioden 1984–1988 presset USA sterkt på for å få slutt på all norsk hvalfangst. I Kongsberg–Toshiba-saken hadde Kongsberg Våpenfabrikk ulovlig solgt høyteknologi som kunne bidra til å gjøre sovjetiske ubåter mer stillegående. I begge saker lyktes det med aktivt diplomati å unngå alvorlige handelspolitiske følger. Samtidig gikk Eliassen energisk inn for å pleie kontakten med det norskamerikanske miljø.
Hvalsaken skulle kreve oppmerksomhet også under Eliassens ambassadørtid i London i perioden 1989–1994 og Bonn i perioden 1994–1998.
Som ambassadør gav Eliassen høy prioritet til arbeidet for norsk næringsliv. I Bonn etablerte og ledet han et næringsråd av representanter for de eksportfremmende norske institusjoner og en rekke norske bedrifter. Målet var å bedre og koordinere norgesprofilering, markedsføring og teknologisamarbeid i Tyskland.
UD brukte Eliassens juridiske ekspertise i spesialoppdrag også etter han ble pensjonert i 1998.
Stillinger
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.