Kistefos Træsliberi

Det første året med ordinær drift, 1891, ble det framstilt i overkant av 6000 tonn tremasse. Utstyret innfridde og svarte til forventningene. Det var også mulig å få til en produksjonsøkning de første årene, slik at det allerede i 1895 ble produsert i overkant av 9800 tonn tremasse på Kistefos. Produksjonen hadde således steget med ti tonn i døgnet. Man var helt oppe i 40 tonn i døgnet i 1895. Framskrittene var altså merkbare.

Det var mange forhold som innvirket til de gode produksjonstallene. Ingeniør Rydgrens iherdige arbeid med å forbedre utstyret og innføringen av et premieringssystem i produksjonen var vesentlige bidrag til de gode resultatene. Dersom arbeiderne klarte å produsere over 360 tonn per lønning, fikk de et tillegg på 80 øre per tonn over de 360. Sliperiet gjennomgikk mindre endringer de første årene med drift.

Den første store endringen av sliperiet kom i 1896. Etter sju års drift ble anlegget utvidet med et nytt sliperi med to slipesteiner. Det var nå totalt seks slipesteiner i drift. Det ga en merkbar effektøkning. Med det nye utstyret ble det allerede første år med drift produsert nærmere 14 000 tonn tremasse. Utvidelsen kostet 125 000 kroner. Arbeidet med moderniseringer og utbedringer av anlegget fortsatte kontinuerlig i årene fram mot 1900. I det gamle sliperiet ble de fire apparatene erstattet med nye.

Forbedringene som ble utført både i det gamle og nye sliperiet førte til at bedriften stod godt rustet med et moderne produksjonsutstyr som kunne yte maksimalt da de gode tidene i bransjen inntraff like etter unionsoppløsningen. Produksjon og avkastning nådde således et foreløpig høydepunkt med nærmere 21 600 tonn produsert masse i 1907 og en fortjeneste på hele 288 000 kroner i 1908.

De første årene med produksjon hadde foretaket et behov for mellom 80 og 90 arbeidere. Det var likevel slik at arbeidsstokkens størrelse varierte over tid. Utilfredsstillende vann- tilførsel førte til perioder med redusert drift og følgelig mindre behov for arbeidskraft. Moderniseringene og utbedringene i sliperiet førte også til at arbeidsoperasjonene ble rasjonalisert, slik at behovet for tilsatte ble redusert, selv om produksjonsmengden økte. I 1913 var det behov for 68 ansatte ved Kistefos Træsliberi.

Bedriften klarte seg greit gjennom første verdenskrig tross problemene krigen førte til. Det var først og fremst to år som var virkelig tunge for Kistefos. Det var det første krigsåret 1914 og 1917. I 1916 produserte faktisk bedriften opp mot rekorden fra 1907 og overskuddet nærmet seg 190 000 kroner. Etter første verdenskrig var det oppgangstider, og årene 1919 og 1920 var preget av store overskudd og gode priser for tremasseprodusentene. I 1920 hadde Kistefos et overskudd på 540 000 kroner. Det var brå kast i treforedlingsbransjen. Året etter var hele næringen preget av krise. Kistefos gikk for første gang med tap. Etter hvert bedret forholdene seg, og i 1925 nådde bedriften en ny produksjonstopp med opp imot 23 000 tonn produsert tremasse. Problemene var likevel ikke over.

Overproduksjon og synkende priser gjennomsyret etter hvert bransjen. Det ble derfor inngått samarbeid i Norden for å regulere priser og produksjon gjennom kartelldannelser. Kistefos Træsliberi fikk derfor en reduksjon i produksjonen slik at den endte på ca. 11 500 tonn i 1930, mot altså 23 000 tonn fem år tidligere. I 1932 brøt markedet helt sammen. I perioden fra 1926 til 1936 gikk foretaket med underskudd hvert eneste år.

I disse problemfylte årene var også konfliktnivået med arbeiderne høyt. Arbeiderne på Kistefos hadde dannet fagforening i 1906. Den alvorligste konflikten foreningen kom opp i var Randsfjordkonflikten. Randsfjordkonflikten var en fløtingskonflikt som varte fra 1929 til midten av 1930-tallet. Fløterne ville ha slutt på anbudssystemet i fløtinga. Da satte skogeierne inn streikebrytere for å få satt i gang arbeidet. Politiet beskyttet streikebryterne slik at fløtinga kunne gå sin gang.

I og med at Kistefos Træsliberi var en stor skogeier, var det bare et spørsmål om tid før konflikten spredte seg dit. Da det etter hvert ble satt i gang sympatistreiker blant arbeiderne i fabrikkene, ble omfanget stort. 2300 arbeidere deltok i konflikten i 17 forskjellige bedrifter, deriblant arbeiderne på Kistefos. Ledelsen ved Kistefos var ikke villig til å opprette tariffavtale med fløterne. Follum Træsliberi hadde etablert tariffavtale for sine arbeidere i 1933, men Kistefos-ledelsen bøyde ikke av før saken var oppe i boikottdomstolen. Her tapte bedriften, og det ble inngått tariffavtale med skogsarbeiderne i 1934.

Et omslag i konjunkturene kom i 1936. Det ble inngått nye avtaler om produksjonsinn- skrenkninger og forbruket av papir økte. Prisene steg. Likevel var det flere tilbakeslag fram mot andre verdenskrig, særlig 1938 ble et vanskelig år. Produksjonen var på topp ved Kistefos like før andre verdenskrig. Det ble produsert 24 000 tonn masse i 1939, men til lave priser. Overskuddet ble ikke større enn 3000 kroner. Til denne produksjonen var det behov for 75 ansatte.

Tross problemene med arbeidskonflikter og skiftende konjunkturer i mellomkrigsårene ble det utført en rekke forbedringer av anlegget i andre halvdel av 1920-årene og utover på 1930-tallet. Dermed stod bedriften godt rustet for nye oppgangstider i bransjen.

Under andre verdenskrig opplevde foretaket en rekke problemer. Det var lange perioder med driftsstans i sliperiet, blant annet på grunn av at arbeiderne ble rekvirert til vedhugst. Det var også vanskelig å få avvirket nok i skogen på grunn av arbeidskraftmangel. Likevel ble det gjort noen forbedringer av utstyret. Under driftsstans ble det foretatt vedlikehold og det ble installert en ny generator. To ledige slipeapparater som hadde veket plass for den nye generatoren, ble flyttet til det gamle sliperiet der de erstattet to gamle slipeapparater.

Etter andre verdenskrig møtte bedriftsledelsen flere problemer som reduserte mulighetene for full drift av sliperiet. Et av dem var tilgang på nok tømmer. Bedriften hadde et behov for 42 000 kubikkmeter virke ved full kapasitetsutnyttelse av anlegget. Det var problemer med å få avvirket nok. Avvirkningen i egen skog og kvotehugsten var ikke stor nok til å dekke tømmerbehovet. Dessuten var de stigende tømmerprisene et problem. Prisene steg betydelig de første etterkrigsårene og nådde en topp under Koreakrigen i 1951–1952. Kistefos betalte da 70 kroner kubikkmeteren mot 35 kroner i 1946. Det var også ved flere anledninger nødvendig å innskrenke driften ved sliperiet på grunn av vannmangel, blant annet som følge av lav vannstand i Randsfjorden og lekkasje i dammen i Kistefossen. Skadene i dammen ble ferdig utbedret i 1947, men det var likevel først de fire-fem siste årene med drift i sliperiet at krafttilgangen var tilfredsstillende.

Det tok derfor tid før bedriften fikk opp produksjonen på et nivå som kunne nærme seg førkrigsvolumet. I 1945 ble det produsert i underkant av 9000 tonn tremasse. I perioden fra 1945 fram til nedleggelsen i 1955 ble det produsert mellom 18 000–21 000 tonn tremasse i gjennomsnitt i året. Kistefos Træsliberi kom aldri opp i toppnoteringen fra 1939 med en produksjon på 24 000 tonn masse.

Det ble også gjort en del utbedringer i sliperiet like etter krigen, blant annet ved at man i 1946 kjøpte to slipeapparater fra Mesna Træsliperi og Kartonfabrik. Slipeapparatene kom i ordinær drift i 1949. Utover på 1950-tallet ble det satt fram planer om ytterligere modernisering. Planene ble skrinlagt da bedriftsledelsen fikk en henvendelse fra Follum Fabrikker om nærmere samarbeid. Det endte med at Follum tok over driften ved Kistefos. Det ble produsert tremasse ved Kistefos fram til 25. juni 1955, deretter var all produksjon av tremasse lagt til Follum. Med overtakelsen av driften ved Kistefos fikk Follum tilgang til både tømmer og kraft Hønefoss-bedriften ellers ikke ville hatt tilgang til. Kistefos Træsliberi fortsatte som et kraft- og skogforetak. Ved juletider i 1955 ble den nye kraftstasjonen i Kistefossen satt i drift og det ble derfor satset fullt og helt på kraftproduksjon i Kistefossen. Fagforeningen ved sliperiet ble nedlagt som følge av produksjonsstansen.