Kaupang

Gammelengelske manuskripter fra 900- og 1000-tallet gjengir en muntlig beretning som en viss Othere (Ottar) ga til den kong Alfred den store om sine handels- og oppdagelsesreiser. Beretningen inneholder også en beskrivelse av «Norðmanna land». Sør i landet, fortalte Ottar, fantes det an port som heter Sciringes heal. En «port» var en havn med bebyggelse, der det foregikk laste- og lossevirksomhet, og ofte handel. Den samme kilden bruker denne betegnelsen også om Hedeby.

Flere hadde vært inne på tanken tidligere, men etter at P.A. Munch i 1850 identifiserte Sciringes heal med de yngre kildenes Skiringssal – som mer eller mindre ser ut til å ha omfattet Tjølling i Larvik – har det vært bred enighet i fagmiljøene om at «Søhandelspladsen» måtte søkes på Kaupang. Men først med Charlotte Blindheims utgravninger på Kaupang på 1950-tallet ble faktiske spor etter stedet påvist arkeologisk.

Opprinnelig kan det ha vært så mange som 1000 gravminner fordelt på flere gravplasser på Kaupang og nabogårdene. Munch var ikke den første som hadde lagt merke til at det fantes særlig mange gravhauger og andre synlige monumenter på stedet. Men han knyttet dem eksplisitt til Sciringes heal og tok til orde for at haugene burde undersøkes.

Den første, store utgravningskampanjen fulgte i 1867, da Nicolay Nicolaysen lot grave ut 79 gravhauger på Kaupanggårdene. De fleste haugene viste seg å inneholde kremasjonsgraver fra vikingtiden. Mannsgravene dominerte, og mange inneholdt våpen, mens det var færre som viste noen direkte sammenheng med handels- eller håndverksvirksomhet.

Noen mindre utgravninger av gravhauger ble foretatt av Gabriel Gustafson i 1902, mens en ny, større undersøkelse fant sted under Charlotte Blindheims ledelse i perioden 1950–1957, da 77 graver ble undersøkt på gravplassene i Bikjholberget og på Lamøya. Gravene i Bikjholberget skilte seg kraftig fra dem som Nicolaysen hadde undersøkt. I Bikjholberget dominerte jordfestegraver under flatmark, gjerne markert med lave steinpakninger. En hel del av de døde var blitt gravlagt i båt, og kvinne- og mannsgravene var omtrent likt fordelt. Variasjonen i gravskikk og -utstyr var stor, men flere av gravene inneholdt skålvekter og andre gjenstander som vitner om handelsaktivitet og internasjonale kontakter.

På 1950-tallet kom arkeologene også på sporet av en bosetning i tilknytning til gravplassene, og i 1958 kom systematiske utgravninger i gang av det som snart viste seg å være en bosetning av helt spesiell karakter. Det ble avdekket flere hus, brygger og brønner og funnet spor etter ulike typer metallarbeid, samt importgods i form av skår av leirkar fra Rhinegnene, Friesland og slaviske områder ved Østersjøen.

Blindheims utgravninger ga likevel ikke grunnlag for å mene at Kaupang hadde vært en permanent helårsbosetning, «bare» en markedsplass. Men nye utgravninger i regi av Dagfinn Skre i perioden 1998–2003 kom til å kaste nytt lys over dette spørsmålet. Denne gangen kunne det nemlig dokumenteres at bosetningsområdet hadde vært inndelt i regelmessige parseller med faste gater, og det ble funnet spor etter hus med ildsteder. Parsellinndeling kjennes fra andre tidlige byer i Nord-Europa, mens ildstedene tas som tegn på at husene var bebodd året rundt. Det ble dessuten funnet omfattende spor etter håndverk og produksjon, både ulike metallhåndverk, tekstilarbeid og perlemakeri.

Dateringer fra både bosetningsområdet og gravplassene på Kaupang tyder på at byen ble anlagt i løpet av det første tiåret på 800-tallet og forlatt en gang på 900-tallet. Hvorfor byen forsvant, vet man ikke. Det kan skyldes nye handelsruter eller nye maktforhold.

• Skiringssal
• vikingtiden
• jernalderen i Norge

• Kulturarv i Vestfold fylkeskommune om Kaupang
• Kulturhistorisk museum om Kaupang
• Vikingtidsbyen Kaupang − Norgeshistorie.no
• Kaupangprosjektet

• Askvik, Helge og Resi, Heid Gjøstein (2008). Whetstones and grindstones in the settlement area: The 1956-1974 excavations. Oslo: Kulturhistorisk museum.
• Blindheim, Charlotte (1981). Kaupang-funnene. Oslo: Universitetets oldsaksamling.
• Blindheim, Charlotte (1995). Gravplassene i Bikjholbergene/Lamøya, undersøkelsene 1950-1957. Gravskikk. Oslo: Universitetets oldsaksamling.
• Blindheim, Charlotte og Tollnes, Roar L. (1972). Kaupang : vikingenes handelsplass. Oslo: Mortensen.
• Hougen, Ellen Karine (1993). Bosetningsområdets keramikk. Oslo: Universitetets oldsaksamling.
• McGraw, Jessica L. og Mjærum, Axel (2024). «Tools of Different Trades? Merging Skill Sets in Metalworking at Viking Age Kaupang». European Journal of Archaeology 27.
• Munch, Peter Andreas (1850). «Om den gamle vestfoldske Søhandelsplads i Skiringssal og de vestfoldske Konger af Ynglinge-Ætten». Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur 4.
• Pedersen, Unn (2016). Into the Melting Pot. Non-ferrous Metalworkers in Viking-period Kaupang. Aarhus: Aarhus University Press.
• Skre, Dagfinn (red.) (2007). Kaupang in Skiringssal. Aarhus: Aarhus University Press.
• Skre, Dagfinn (red.) (2008). Means of Exchange. Dealing with Silver in the Viking Age. Aarhus: Aarhus University Press.
• Skre, Dagfinn (2011). Things from the Town. Artefacts and Inhabitants in Viking-age Kaupang. Aarhus: Aarhus University Press.
• Skre, Dagfinn og Stylegar, Frans-Arne H. (2004). Kaupang : vikingbyen : Kaupang-utstilling ved UKM 2004-2005. Oslo: Kulturhistorisk museum.
• Stylegar, Frans-Arne H. (2009). «Kaupangs omland og urbaniseringstendenser i norsk vikingtid». Brendalsmo, Jan, Eliassen, Finn-Einar og Gansum, Terje (red.): Den Urbane underskog. Strandsteder, utvekslingssteder og småbyer i vikingtid, middelalder og tidlig nytid. Oslo: Novus.
• Tollnes, Roar L. (1998). Undersøkelser i bosetningsområdet 1956-1974. Hus og konstruksjoner. Oslo: Universitetets oldsaksamling.