Kai Feinberg

Feinbergfamilien kom til Norge fra daværende Tsar-Russland omkring 1890, og var sentrale da Det Mosaiske Trossamfund ble stiftet. Kai Samuel Josef Feinberg var tredje generasjon i Norge, og ble i 1921 født inn i en familie som fortsatt var svært aktive i Kristianias jødiske miljø. Fordi faren var sentral i arbeidet med mellomkrigstidens jødiske flyktninger som kom til Norge som en konsekvens av nazistenes maktovertakelse i Tyskland, hadde familien førstehåndskjennskap til utviklingen for jødene på kontinentet.

Feinberg var 18 år gammel da andre verdenskrig kom til Norge. 26. oktober 1942 ble han arrestert, til tross for at han hadde blitt advart om at jødene skulle arresteres og derfor lå i dekning. Imidlertid truet politiet som kom for å arrestere ham med at de heller ville arrestere søsteren hans, og Feinberg følte derfor at han ikke hadde annet valg enn å melde seg for politiet.

Sammen med mange andre mannlige jøder over 15 år ble han sendt til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. En måned etter ble Feinberg og de fleste andre jødiske fanger i leiren sendt tilbake til Oslo, hvor de umiddelbart ble deportert ut av landet med lasteskipet Donau som lå ved Vippetangen. Om bord var også foreldrene hans, samt en søster og en pleiebror. Dette var den største runden med deportasjon av norske jøder, hvor til sammen 529 personer ble deportert.

Skipet gikk til den polske havnebyen Szczecin, hvor fangene ble ført over til kuvogner og siste etappe på reisen til konsentrasjons- og dødsleiren Auschwitz tok til. Ved ankomst ble alle arbeidsudyktige skilt ut, blant dem Feinbergs familie, med unntak av faren. De ble alle myrdet i gasskammeret.

Feinberg, med fangenummer 79108, overlevde over to og et halvt år i en leir hvor gjennomsnittlig levetid for jødiske fanger var under tre måneder. Senere hadde han ingen forklaring på hvorfor nettopp han var en av de ytterst få norske jødene som klarte å leve seg gjennom de krevende forholdene i dødsleirene.

Auschwitz Stamlager (hovedleir) ble befridd av ukrainske soldater fra 60. sovjetiske armé under ledelse av generaloberst Pavel Kurozjkin tidlig om morgenen den 27. januar 1945. Feinberg lå på sykestuen, hvor en håndfull fanger regelrett ble gjenglemt av tyskerne i den panikkartede evakueringen av leiren to dager tidligere. Etter at de ukrainske soldatene hadde gjennomsøkt alle leirene i Auschwitz-komplekset, fant de totalt 7000 fanger av ulike kategorier som fortsatt var i live.

Feinberg kom tilbake til Oslo 27. oktober 1945 – ganske nøyaktig tre år etter at han ble deportert. Da han oppsøkte familiens hjem i Kirkeveien, var det bebodd av en fremmed familie, som ikke hadde regnet med at de gamle eierne ville komme tilbake. Alt av verdi som familien hadde samlet, var konfiskert av myndighetene.

Nesten umiddelbart fikk Feinberg arbeid i samme firma hvor faren hadde vært direktør før krigen. Han avanserte raskt til kontorsjef og siden direktør. Under Feinbergs ledelse ble bedriften en av Norges fremste aktører på det internasjonale markedet for kjøp og salg av metall. Feinberg var også aktiv i sin bransjeforening, blant annet en periode som formann.

Men det var først og fremst innen det jødiske miljøet Feinberg kom til å bruke sine krefter. Det jødiske samfunnet var blitt svært redusert, og det var få personer som måtte ta på seg de mange oppgavene som lå i å drive et religiøst og kulturelt miljø videre etter nazistenes forsøk på å tilintetgjøre dem. Feinberg var en av drivkreftene i ungdomsarbeidet, senere i menighetens sosialarbeid og til slutt i den øverste ledelsen. Fra 1976 til sin død i 1995 var han menighetens forstander, men han satt også i styret, var aktiv i økonomikomiteen, i komiteen som overså byggingen av forsamlingens samfunnshus og senere også i styret for samfunnshuset i mange år. Han satt også lenge i Det Mosaiske Trossamfunds sosialnemnd, som blant annet hadde ansvar for jødiske flyktninger som kom til Norge i etterkrigstiden og omsorgen for jødiske eldre og syke. I Feinbergs tid som forstander ble Michael Melchior ansatt som rabbiner, og forsamlingsvirksomhet preget av mer åpenhet mot storsamfunnet initiert.

Kai Feinberg var også aktiv i den offentlige debatten i storsamfunnet både som jøde, forstander og overlevende. Viktig var Fange 79108 vender tilbake, hans bok som ble utgitt like etter hans død, som handlet om hvordan han opplevde fangenskapet i Auschwitz. På grunn av sin lange periode som fange, ble han innkalt som et av aktoratets vitner under Nürnbergprosessen, rettssaken mot de nazistiske lederne etter krigen. Han forklarte seg også om sine opplevelser da skifteretten i umiddelbar etterkrigstid måtte avgjøre arverekkefølge etter de mange drepte jødene fra Norge.

Etter hans død skjenket kona Jackie en Torah-plate til synagogen i Oslo. På den står det: «Han gjenreiste seg selv og menigheten fra minnet om Shoah [Holocaust]». Inskripsjonen vil for all fremtid stå som en minneplate over Kai Feinbergs liv i det jødiske miljøet i Norge.

• Fange nr. 79108 vender tilbake (sammen med Arnt Stefansen), 1995

• Auschwitz
• Det Mosaiske Trossamfund
• Holocaust i Norge
• Jødenes historie i Norge
• Norge under andre verdenskrig

• Bruland, Bjarte (2017): Holocaust i Norge
• Mendelsohn, Oskar (1986): Jødenes historie i Norge, bind 2
• Ottosen, Kristian (1994): I slik en natt: Historien om deportasjonen av jøder fra Norge
• Reisel, Micha (red.) (1992): Du skal fortelle det til dine barn: Det Mosaiske trossamfund i Oslo 1892–1992
• Skanna materiale: Statspolitiet – Hovedkontoret / Osloavdelingen, AV/RA-S-1329/G/Ga/L0009: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Alexander-Gutman, 1942, side 553 – Skanna arkiver – Arkivverket (digitalarkivet.no)