John Anton Risan var en norsk maler. Han malte abstrakte bilder med geometriske former.
Nasjonalmuseet i Oslo eier 12 malerier av Risan.
Sønn av:
Arne Anton Risan (1896–1971) og Johanne Georgine Grenlund (1901–1964)
John Anton Risan var en norsk maler. Han malte abstrakte bilder med geometriske former.
Nasjonalmuseet i Oslo eier 12 malerier av Risan.
Risan tok håndverksutdannelse som husmaler i 1948–1952, før han begynte studier på Kunstskolen i Trondheim i 1952. Senere var Risan elev av Per Krohg på Statens Kunstakademi i Oslo i 1954–1957 og Niels Lergaard på Kunstakademiet i København 1958–1959. Oppholdet i København fikk stor betydning for Risans uttrykk.
Risan debuterte med separatutstillinger i 1959 og 1961 med stiliserte stilleben og akter, murt opp med palettkniv og holdt i en behersket fargeskala av gule og blågrå toner. Fra 1961 hadde han et konsekvent abstrakt billedspråk som kunne minne om Rufino Tamayo og Paul Klee.
De fleste av Risans bilder fra 1963–1964 er fylt av et urolig hvitt med en stor nyanserikdom i fargene, særlig i det gule og hvite registeret. Former og figurer er satt inn i de lyse partiene, og bildene gir assosiasjoner til landskap. På Høstutstillingen 1964 viste Risan blant annet Vannorgel, som med en vannrett serie farger i livlige bevegelser gir inntrykk av vannmasser i bevegelse.
Frem mot 1968 gjennomgikk Risan forskjellige modernistiske stadier. En periode følte han sterk tilknytning til popkunsten, mens bildene fra 1967–1968 er bygd på rent maleriske virkemidler. Risan delte billedflaten opp i faste, pastellfargede felter med vekt på et nyansert fargespill av gulbrune, røde og himmelblå aksenter, fremhevet ved hjelp av sorte kontraster. Rosa og hvitt var gjennomgående dominanter. Formspråket var fortsatt abstrakt, men antydet et utgangspunkt i interiører og natur, som for eksempel i Underveis (1967, Riksgalleriet) og Tredelt (1968, Nasjonalmuseet, Oslo). Risan laget også relieffer med en kombinasjon av malte flater og papirbiter i varierende lengde.
I løpet av 1970-årene forlot Risan det frie spontane uttrykk. Han beholdt delvis det lyrisk maleriske, samtidig som konkrete arkitekturformer ble tilført som kontraster. Risan ble inspirert av Bauhaus-tradisjonens billedbyggende formspråk og COBRA-malernes spontane bruk av myter og tegn. Med sine linjer, flater og konstruksjoner minner Risans motiver ofte om kuber, pyramider, kasser og tårn. Disse arkitekturelementer er malt på lyse flater med flekker og striper i sterke farger (Nr. 63, 1978, Nasjonalmuseet).
I Risans bilder fra 1980-tallet er ikke kontrastene mellom bildets form- og romelementer lenger så store. De mykere og mer maleriske overgangene forsterker bildenes lyriske karakter, og det rike fargeregisteret er fortsatt dominert av mye hvitt sammen med lyseblått, rosa og oransje. En mindre del av billedflaten er ofte i en mørkere farge, i enkelte arbeider som en frise nederst eller tvers over lerretet og med hovedmotivet gjentatt i variasjoner (Åpning og Reise i rom, 1980, Nasjonalmuseet).
Risan utførte flere offentlige utsmykninger, blant annet i Vadsø kirke (1957) og sceneteppe på Halden lærerskole (1973). Risan arbeidet også som lærer ved Institutt for form og farge (NTH), ved Kunstskolen i Trondheim, og som professor ved Statens Kunstakademi i Oslo.
Risans arbeid med det "rene maleri" har hatt stor betydning for en rekke yngre kunstnere, som fulgte hans undervisning i Trondheim. De har spesielt følt seg tiltrukket av hans hovedtema: å sette enkle former inn i et malerisk rom.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.