James Watson

Etter å ha arbeidet en kort tid ved Universitetet i København, hvor han bestemte seg for å forske på DNA, kom han til Cavendish Laboratories i 1951. Der traff han Francis Crick og Rosalind Franklin, og de benyttet røntgenteknikker for å bestemme DNA-molekylets struktur.

Våren 1953 oppdaget Watson de essensielle komponentene av DNA – fire organiske baser som var koblet i bestemte par. Denne oppdagelsen gjorde det mulig for Watson og Crick å konstruere en modell for DNA. De fikk, sammen med Maurice Wilkins som var leder av laboratoriet, Nobelprisen for fysiologi og medisin 1962.

Watson har også utgitt læreboken The Molecular Biology of the Gene (1965) og The Double Helix (1968, norsk oversettelse Dobbeltspiralen).

Watson var professor ved Harvard University, Massachusetts, USA, 1956–1976, og leder av det biologiske forskningslaboratoriet i Cold Spring Harbor på Long Island, New York i 1968. I årene 1988–1992 var han tilknyttet Department of Energy og National Institute of Health, USA, hvor han deltok i human genomprosjektet.

• DNA
• Rosalind Franklin
• Francis Crick
• Maurice Wilkins

• Nobelstiftelsens nettsider om fysiologi- og medisinprisen 1962