Jakob Rambach Dreyer

Fra 1878 gikk han i lære i sin fars, boktrykker Paul Terchelsen Dreyer (1819–1908), trykkeribedrift i Stavanger. Han fikk også arbeidserfaring ved trykkerier både i København, Bergen og Kristiania (Oslo) før han i 1897 overtok farens trykkeri. Samme år opprettet han firmaet Dreyers Reproduktionsanstalt.

Dreyer var opptatt av å utforske teknologiske nyvinninger, og var en av de første i Norge til å ta i bruk kjemigrafi, monotype og offsettrykk. Han utviklet selv flere grafiske trykketeknikker og tok patent på flere av disse. Blant annet oppfant han en ikke-fotografisk metode for overføring av sats og stentrykk til offsetplater.

Virksomheten hans i Stavanger ble stadig utvidet med flere avdelinger, og han var raskt ute med å benytte elektrisistet som kraftkilde når byen fikk eget elektrisitetsverk i 1909. Dreyers Reproduktionsanstalt besto etter hvert av bokbinderi, emballasjefabrikk, verksted, papirlager og flere spesialtrykkerier. I tillegg drev firmaet også med noe forlagsvirksomhet og hadde økonomiske interesser i Dreyers Forlag i Oslo.

Dreyers firma ble kjent for å produsere moderne trykksaker, i alle former, som holdt både faglig og estetisk kvalitet. Eksempler på trykksaker var dekorative etiketter for små sardinbokser, kart, bøker, brosjyrer og reklame. På 1930-tallet ble sønnen Jakob Dreyer jr. (1911–1945) også medeier, og firmaet endret navn til Dreyers Grafiske Anstalt A/S. Fra 1950–1982 het det Dreyer Aksjeselskap.

Jakob Dreyer var også aktiv innen kultur- og næringsutvikling i Stavanger. Han ble ridder av Den kongelige norske St. Olavs Orden i 1948.

• Jakob Rambach Dreyer i Norsk biografisk leksikon
• boktrykkerkunst
• Dreyer Forlag AS
• litografi
• offset

• Jacobsen, Gunnar. (1983). Norske boktrykkere og trykkerier gjennom fire århundrer 1640–1940. Oslo: Den norske boktrykkerforening. Fulltekst hos NB digital.