Jacob Meyer

Meyer vokste opp i Lille Strandgate 4 i Christiania, vis-à-vis Bernt Ankers Paléet, og det var på Ankers kontor, hos Norges rikeste mann, han gikk i lære i sine unge år. Da faren døde, overtok Jacob Meyer både trelastforretningen og høkerbutikken. Han tok handelsborgerskap i 1805 og gav snart opp detaljhandelen.

Etter Napoleonskrigene og brannen på bordtomtene i 1819 gikk mange av de gamle handels- og trelastfirmaene i Christiania konkurs. Fra konkursboene kjøpte Meyer store skogeiendommer til en billig penge, og dette ble grunnpilarene i hans formue. Ved siden av at han drev disse eiendommene, bygde han trelastfirmaet videre ut og ble også en av byens største skipsredere.

I 1804 kjøpte Meyer Lille Strandgate 8 og lot oppføre en stor forretningsgård. Her hadde han både sin vinterbolig og sine kontorlokaler. En stor stall for hans berømte travere og ridehester ble også bygd. Meyer var en pasjonert rytter, og om vinteren ble hans daglige treningsturer på Bjørvikas is litt av en folkeforlystelse. Hans interesse for gode travere og hesteavl har nok også hatt en forretningsmessig baktanke. Den gang var fjorden tilfrosset flere måneder i året, og hestetransport skulle bringe tømmeret frem til åpent vann. Da gjaldt det å ha de raskeste hestene for å komme først frem til skipsleilighet. Da Jacob Meyer døde, ble gården solgt og senere revet for å gi plass til Østbanestasjonen.

Somrene tilbrakte Jacob Meyer med sin tallrike familie på løkken Stensberg ved Ullevålsveien. Den ble kjøpt i 1807 og utvidet betydelig ved at flere naboløkker ble innlemmet. Våningshuset ble påbygd en etasje. Meyer fikk etter hvert 13 barn. En stor stall hørte selvfølgelig også til på løkken. Han lot anlegge en praktfull hage på åtte mål med sjeldne blomster og trær, drivhus og Nordens største aspargessenger. Utparselleringen av eiendommen begynte kort tid etter at Jacob Meyer døde, og 30 år senere ble Rikshospitalet anlagt på løkken.

Jacob Meyer er blant de største navnene innen norsk travsports historie. Han var en av stifterne av landets første hesteavlsforening i 1832, og var også en av initiativtakerne til det første offentlige travløpet i Norge. Det foregikk på Bjørvika under Christiania-markedet samme år. Det store klassiske travløpet «Jacob Meyers pokalløp» gikk av stabelen første gang i 1896 til hans minne, og det var hans sønn Thorvald som bekostet pokalen. Dette løpet er fremdeles et av de store årlige arrangement på Bjerke Travbane.

I årene 1813–1832 var Meyer sjef for Den ridende Borgergarde eller Det Gule Kor, og denne stillingen gav ham tittelen rittmester. I 1822 ble han utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden.

Jacob Meyer døde i 1856 og ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Etter hans død opprettet hans barn et legat i hans navn, der rentene skulle deles ut til «Selskabet for Understøttelse af Nødlidende».

• travsport
• Det Norske Travselskap

• Boye, Else: Norsk biografisk leksikon 2
• Skjelderup, Arthur (1920): Christianiafamilien Meyer, 1920
• Muus, Rudolf (1923): Gamle Kristiania-minder
• Grude, Nicolai (1950): Det Norske Travselskap gjennom 75 år 1875–1950
• Løvenskiold, Axel (1968): Thorvald Meyer