Irland

Sentrale områder utgjøres av en bred lavslette med enger, torvmyrer og innsjøer, og som har gitt Irland tilnavnet «Den grønne øya». Slettelandet er omgitt av flere grupper av åser og randfjell.

Det er flere seilbare elver; lengst i Irland og på De britiske øyer er Shannon. I vest og nord finnes fjellkjedene i Connaught og Donegal. De største høylandsområdene er Wicklow Mountains i øst, og i sørvest er det en rekke mindre fjellkjeder med Irlands høyeste topp Carrantuohill, 1041 meter over havet.

Vestkysten er sterkt innskåret med mange øyer utenfor. Flere steder stuper bratte klipper i havet. Østkysten har en jevnere kystlinje.

Irland har et temperert kystklima med vestlige vinder fra Atlanterhavet som fører med seg hyppige lavtrykk. Nedbør faller til alle årstider, mest i fjellstrøkene i vest med 1400–2000 millimeter i året. Det er små temperaturforskjeller mellom sommer og vinter.

De vestlige områdene har hovedsakelig en atlantisk vegetasjon der lyngarter, myr- og vannplanter samt moser og lav dominerer. I øst er planteveksten stort sett som i England. Irland er skogfattig.

26 pattedyrarter forekommer naturlig; vanlige er kanin, hare, rådyr, vånd, muldvarp, oter og grevling. Av cirka 450 observerte fuglearter hekker 140. Ved kysten i sørvest er det sjøfuglkolonier. De eneste reptilene er firfisle og stålorm. Amfibiene utgjøres av frosk, strandpadde og liten salamander.

• Les mer om Irlands geografi, Klima i Irland, Planteliv i Irland og Dyreliv i Irland.

Befolkningen er hovedsakelig av keltisk opprinnelse og med angelsaksiske og skandinaviske innslag. Det har foregått en betydelig folkeflytting fra indre områder til byene ved kysten. I Dublin-området bor det mer enn én million mennesker.

Irland nådde sitt høyeste innbyggertall omkring 1840, men uår og hungersnød på 1840-tallet og senere, førte til utvandring av 1,5 millioner irer, hovedsakelig til USA. I dag bor det flere av irsk avstamning i Nord-Amerika enn i Irland. Om lag én million irer døde under hungersnøden mellom 1845 og 1849.

Ved folketellingen i 2016 identifiserte 78 prosent av befolkningen seg med den romersk-katolske kirke. Cirka 1,5 prosent bekjenner seg til den anglikanske kirke. I senere tiår har den katolske kirke mistet mye av sin tidligere direkte politiske makt. Gruppen «ikke-religiøse» øker fra år til år og utgjorde ti prosent i 2016.

Irsk (gælisk) og engelsk er offisielle språk. Engelsk er i vanlig bruk mens irsk snakkes hovedsakelig i områder på vestkysten og på øyene utenfor.

• Les mer om Irlands befolkning og Religion i Irland.

Irland er en republikk med et parlamentarisk styringssystem. Presidenten er republikkens statssjef og velges for sju år, og har stort sett en formell rolle. Presidenten utnevner statsminister (taoiseach) og på dennes forslag de øvrige ministre. Parlamentet består av representanthuset (Dáil Éireann) med 166 medlemmer valgt i allmenne valg for fem år, og senatet (Seanad Éireann) med 60 medlemmer valgt for fem år.

Tradisjonelt har hele Irland vært inndelt i fire provinser (Connaught i vest, Leinster i øst, Munster i sør og Ulster i nord) og 32 fylker (counties). Forfatningen regner i tillegg med de seks fylkene som utgjør Nord-Irland. Etter reorganiseringer, blant annet i Dublin, består hele Irland av totalt 34 fylker. Det er 88 kommuner.

Irland har ikke verneplikt. Militært personell er ansatt eller vervet for minst tre år av gangen. Forsvarsgrenene er hæren, marinen, luftvåpenet og reservestyrkene.

Irland er medlem av blant annet FN, Verdensbanken, EU, Europarådet, OSSE og OECD.

• Les mer om Irlands politiske system og Irlands forsvar.

De første menneskene innvandret omkring 7000 før vår tidsregning. I yngre steinalder kom nye folkegrupper som drev jordbruk og bygde steingraver. I bronsealderen ble det laget vakre gjenstander av gull og kobber til dels for eksport til kontinentet.

Jernalderen varte fra cirka 600 fvt. til 400 evt. I motsetning til England ble Irland aldri innlemmet i Romerriket. Tvert om foretok keltiske irer angrepstokt mot engelske kyster under Romerrikets nedgangstid.

Ifølge tradisjonen ble irene kristnet av St. Patrick i 432, og i århundrene som fulgte utviklet det seg en klosterkultur uavhengig av pavedømmet. Omkring år 800 kom norske og danske vikinger på herjingstokter og opprettet flere småriker. I 852 grunnla den norske høvdingen Olav Kvite kongeriket Dublin. Slaget ved Clontarf i 1014 endte norrøne forsøket på erobre hele Irland.

Politisk splittelse bidro til at engelskmennene erobret Irlands østkyst i tiden 1166–1175. Etter reformasjonen på 1500-tallet forble irene romersk-katolske mens engelskmennene opprettet en anglikansk kirke, noe som forverret forholdet mellom Irland og England. På 1400- og 1500-tallet ble alt irsk jordegods konfiskert og irene fratatt sine borgerlige rettigheter. På norddelen av øya ble katolske irer fordrevet av protestantiske engelskmenn. Opprørsforsøk ble slått ned, blant annet etter tre års kamper i 1699, noe som førte til den første masseutvandringen til Amerika.

I 1801 ble Irland tvunget inn i union med Storbritannia. Da potetavlingene slo feil i 1845–1846 sulta cirka én million irer i hjel, og det foregikk da og i årene som fulgte en betydelig utvandring til Amerika.

Påskeopprøret mot britene i 1916 ble brutalt slått ned. Etter en opprørstilstand ble Irland en fristat med status som dominion og med eget parlament, mens Nord-Irland forble britisk. Nasjonalistpartiet Sinn Féin førte an i kampen for innlemmelse av de seks nordligste provinsene og krevde full atskillelse fra det britiske imperiet. I 1937 ble Irland uavhengig og gjenopptok kravet på Nord-Irland. Under andre verdenskrig var Irland nøytralt. I 1949 trådte landet ut av Commonwealth som en uavhengig republikk mens Nord-Irland forble britisk.

Irland ble medlem av EU i 1973 og innførte euro som valuta i 2002. Fra 1973 var det en sterk økonomisk vekst fra en fattig landbruksøkonomi til en sterk høyteknologisk eksportsektor som ga landet tilnavnet «Den keltiske tiger». Økonomien kom i resesjon etter den økonomiske krisen i 2008; blant annet kollapset banker, og arbeidsledigheten økte. Emigrasjonen var igjen en faktor for det irske samfunnet, men etter en økonomisk redningspakke fra EU i 2010 og en avtale med Den europeiske sentralbank i 2013 om å lette landets gjeldsbyrde, kom irsk økonomi etter hvert på fote igjen.

• Les mer om Irlands historie.

Jordbruket er betydelig, men spiller mindre rolle i dag enn tidligere og står for to prosent av BNP (2010). Viktigst er husdyrhold, med storfehold og meieriproduksjon mest i sør, øst og sentrale områder, og sauehold i vest. Det er også en del svinehold.

Dyrking av bygg, hvete og havre er mest utbredt i sørøst og øst; det dyrkes også rotfrukter som poteter, turnips og sukkerbeter. Fiskerinæringen er beskjeden, men i utvikling.

Irland har store forekomster av bly, sink, kobber, sølv, olje og naturgass. Industrien står for 29 prosent av BNP (2010), Viktig er elektronisk, farmasøytisk og kjemisk industri. Nærings- og nytelsesmiddelindustri (blant annet slakterier og bryggerier) samt tekstilindustri og produksjon av maskiner og transportutstyr, er betydelig.

Viktige handelspartnere er Storbritannia, USA, Tyskland, Frankrike og Belgia.

• Les om Økonomi og næringsliv i Irland og Mynt, mål og vekt i Irland.

Skolegang er obligatorisk for alle mellom 6 og 16 år. Ungdomsskole er toårig og videregående skole treårig.

Det er sju universiteter i Irland; det eldste er Dublins universitet (Trinity College), grunnlagt i 1592.

Det er sju dagsaviser, to kveldsaviser og åtte søndagsaviser, alle på engelsk. Det er irskspråklige ukeaviser. Flere store britiske aviser selges i Irland. Det er ett nasjonalt kringkastingsselskap med radio- og fjernsynskanaler samt mange private radiostasjoner og fjernsynskanaler.

Litteraturen kan inndeles i irskspråklig og engelskspråklig. Den irskspråklige er den rikeste av keltiske litteraturer. På 1800-tallet døde irskspråklig litteratur, med vekt på sagnfigurer og det overnaturlige, nesten ut. Moderne lyrikk står høyest, med navn som Maírtín Ó Direáin (1910–1988), Sean Ó Riordáin (1917–1977), Nuala Ní Dhomhnaill (1952–) samt prosaforfatteren Tomás Mac Siómóin (1938–).

Fra slutten av 1800-tallet og fremover blomstret en engelskspråklig irsk diktning med navn som lyrikeren og dramatikeren William Butler Yeats (Nobelprisen i litteratur i 1923), prosaforfatteren James Joyce, Kate O'Brien, Liam O’Flaherty, George Bernard Shaw (Nobelprisen i litteratur i 1925), Brendan Behan, Samuel Beckett (Nobelprisen i litteratur i 1969) og den nordirskfødte iren Seamus Heaney (Nobelprisen i litteratur i 1995).

Den irske harpen symboliserer musikklivet i middelalderen. Kontinental kunstmusikk kom til Irland på 1600-tallet. En rik folkemusikktradisjon pleies; denne forenes med moderne uttrykk av blant andre Enya. Andre berømte navn er sangeren Sinéad O’Connor, visesanggruppen The Dubliners, rockebandet The Cranberries, gruppen U2 og rockebandet Thin Lizzy. Irland har vunnet Melodi Grand Prix sju ganger.

Irland er kjent for de populære danseshowene ‘Riverdance’ og ‘Lord of the Dance’.

Av irsk middelalderkunst merkes dyre- og båndfletningsornamentikk, steinkors og illuminerte manuskripter som ‘The Book of Kells’. Det største navn i irsk kunsthistorie er maleren Francis Bacon (1909–1994).

• Les mer om Skole og utdanning i Irland, Medier i Irland, Irlands litteratur, Kunst i Irland, Musikk i Irland, Teater i Irland og Film i Irland.

Diplomatiske forbindelser mellom Irland og Norge ble opprettet i 1950. Irland har ambassade i Oslo og Norge har ambassade i Dublin og konsulater i Cork og Galway.

De økonomiske forbindelsene mellom Norge og Irland er relativt beskjedne. Det er en omfattende kulturell utveksling.

• FN-sambandet om Irland
• Utenriksdepartementets landsider om Irland
• BBCs landside om Irland
• CIA World Factbook om Irland