Hilda Waldeland

Waldeland ble født i Tyskland som datter av Karl Erik og Elfriede Waldeland og begynte å spille piano som femåring. Tolv år gammel studerte hun hos Leonid Kreutzer i Berlin, ett år senere kom hun til Oslo der hun fikk Nils Larsen og etter hvert Robert Riefling som lærere. 15 år gammel debuterte hun med orkester; ett år senere, i mars 1934, hadde hun sin første solokonsert i Universitetets aula. På slutten av 1930-tallet og begynnelsen av 1940-tallet ble hun kjent i Norge, ikke minst på grunn av konserter med Filharmoniske Selskaps Orkester og ved å bli spilt i radioen.

I 1944, etter at hennes mann Mentz Schulerud hadde blitt arrestert, kom hun som flyktning til Sverige og fikk svensk statsborgerskap i 1945. Hun fortsatte sine studier hos Gottfrid Boon i Stockholm og ble også i Sverige en etterspurt solist. I England opptrådte hun blant annet med Hallé-orkesteret under John Barbirolli ved orkesterets 100 års-jubileum.

Hilda Waldeland var gift med Mentz Schulerud fra 1940 til 1945. I Sverige giftet hun seg med legen Nils Sture Bråhammar. Cellisten Hege Waldeland er hennes og Schuleruds datter.

• piano
• Musikk i Sverige
• Musikk i Norge

• Vestly, Anne-Cath. (2000): Nesten et helt menneske : lappeteppe 2 (Nasjonalbiblioteket)

• Herresthal, Haral (2019): Propaganda og motstand : musikklivet i Oslo 1940-1945. Ad notam forlag. ISBN 978-8283131970