Faktaboks

Harald Stabell
Født
16. januar 1947, Oslo
Død
15. desember 2018
Virke
Advokat
Familie

Foreldre: Avdelingsdirektør Georg Krohg Stabell (1916–2003) og Gina Schreiner (1919–1991).

Gift med førstestatsadvokat Anne-Mette Dyrnes (3.2.1951–), datter av ekspedisjonssjef Didrik Dyrnes (1923–2009) og Perdy Melle (1926–2021).

Sønnesønn av Harald Krohg Stabell (1874–1963).

Harald Stabell i 2016
Harald Stabell i 2016
Av /NTB Scanpix.

Harald Stabell var en norsk advokat. Han drev advokatvirksomhet i Oslo i perioden 1985-2018. Han var fast forsvarer ved Eidsivating lagmannsrett i 1990–1995, fra 1995 ved Borgarting lagmannsrett og Oslo byrett/tingrett, og fra 2005 ved Høyesterett.

Som forsvarer og advokat var noen av hans mest fremtredende «varemerker» saker som gjaldt uaktsomt drap, arbeidsrettssaker på arbeidstakernes side og saker på vegne av frivillige organisasjoner og ungdomsmiljøer.

Bakgrunn

Stabell vokste opp i Oslo. Etter examen artium studerte han jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. i 1973. Etter eksamen arbeidet han med juridiske spørsmål både som dommerfullmektig, i Arbeidstilsynet og fra 1985 som advokat med egen praksis. Møterett for Høyesterett fikk han i 1995.

Saker

Blant Stabells mest kjente saker var de såkalte «Bjarkøy»- og «Rødseth»-sakene, hvor hans klienter var tiltalt for å ha drept sine egne barn. Han var også profilert som forsvarer for ungdomsmiljøet Blitz og Stein Lillevolden i slutten av 1980-årene, for de tiltalte i AUF-saken noen år senere, og for en rekke andre organisasjoner, som Norsk Målungdom, Natur og Ungdom, Bellona og Human-Etisk Forbund. Saker for disse organisasjonene har ofte hatt tilknytning til demonstrasjoner. Stabell var et naturlig advokatvalg for aksjonskomiteen «Oslo 2002», som arrangerte demonstrasjon i forbindelse med Verdensbankens møte i Oslo.

Stabell førte arbeidsrettssaker mot bedrifter som Vinmonopolet og Posten, og han forsvarte flere togførere, trikkeførere og bilister som var tiltalt for uaktsomt drap. Den mest kjente av disse sakene gjaldt togulykken på Nordstrand i Oslo i 1993, hvor Stabell forsvarte togføreren.

Fra 2001 til 2002 var Stabell involvert i Orderud-saken, som forsvarer for Per Orderud i andre fase av rettssaken. Stabell og hans medforsvarer Cato Schiøtz førte en forsvarslinje som etter deres oppfatning tjente klientens interesse, men som førte til at de kom i konflikt med sin egen klient.

Verv og utmerkelser

Stabell har og har hatt en rekke verv i Den Norske Advokatforening. Den mest fremtredende oppgaven er lederfunksjonen i foreningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, og han var i den egenskap en sentral kilde for media i saker som angikk strafferettslige prinsipper. I den forbindelse var han spesielt opptatt av den rettssikkerhetsmessige dimensjonen, ytringsfrihet, politiets metoder og forsvarerrollen.

I 2002 mottok Harald Stabell utmerkelsen Espelands honnørpris av Den Norske Advokatforening.

I tillegg til advokatvirksomheten viste Harald Stabell samfunnsengasjement gjennom en rekke offentlige verv. Noen av disse var som representant for Rød Valgallianse, blant annet som varamedlem til Oslo bystyre.

Utgivelser

  • Sosialsentralen – en historie om maktmisbruk (sammen med E. Folkvord og F. Gjertsen), 1984
  • Makt og langkølle. Søkelys på politiet (sammen med T. Heiberg og flere), 1989
  • Håndbok for verneombudet (sammen med E. Wergeland og P. Norberg), 1990
  • Hva skal vi tro? Etter Bjugn-saken (sammen med H. Haugsgjerd og flere), 1994

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg