Harald Grenske

Ifølge en usikker sagatradisjon var Harald Grenske etterkommer av Harald Hårfagre. Harald Grenske skal ha vært sønn av Gudrød, sønn av Bjørn Farmann, Harald Hårfagres sønn. Sagaene forteller at Gudrød ble drept i Vestfold av kong Harald Gråfell rundt år 968. Harald Gråfell la da under seg hele Viken. Harald, Gudrøds sønn, ble fostret opp hos høvdingen Roe den hvite i Grenland. Da faren ble drept, forteller sagaene at Harald Grenske rømte med sin fosterbror, Roes sønn Rane. De dro først til Opplandene og siden videre østover til stormannen Skoglar-Toste i Västergötland.

Noen år senere, da Harald Gråfell ble drept ved Limfjorden, forteller sagaene at Harald Grenske oppholdt seg hos danskekongen Harald Blåtann på Jylland sammen med Håkon jarl. Mens Harald Blåtann lot ladejarlen styre Trøndelag og Vestlandet, ble Harald Grenske danskekongens underkonge i Viken vest til Lindesnes.

Harald Grenske var gift med Åsta Gudbrandsdatter, datter av stormannen Gudbrand Kula fra Opplandene. Sagaene forteller at Harald Grenske likevel dro østover for å fri til Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste. Åsta skulle han på forhånd ha sendt hjem til hennes far. Sigrid lot imidlertid Harald brenne inne. På den måten, sa hun, skulle hun gjøre småkonger leie av å komme fra andre land og fri til henne! Da var Åsta gravid med sønnen Olav, som senere ble konge og kjent som «den hellige». Snorre forteller stort sett den samme historien som de andre sagaene om Haralds ferd til Sverige, men han lar Åsta reise hjem til faren og få Olav først etter at hun har fått melding om Haralds død.

Hvor mye vi kan stole på sagaenes biografiske opplysninger om Harald Grenske, er omdiskutert.

Det er ingen tvil om at historikeren Halvdan Koht så rett da han mente å kunne konstatere at Harald Grenskes betydning for norsk historie «ene og alene ligger i den kjendsgjerning at han var Olav den helliges far». Ingen samtidige kilder opplyser noe om Harald, og sagaene skriver bare om ham i forbindelse med Olavs historie. Koht konkluderte også med at «det blir tvilsomt om vi tør tro et ord av saga-beretningerne om Harald». Disse beretningene dreier seg i det vesentlige om Haralds forhold til Sigrid Storråde. Hun er en yndet sagnskikkelse også i forbindelse med Olav Tryggvasons saga, og flere historikere har trukket i tvil at hun overhodet har levd.

Av mer konkrete enkeltheter i overleveringen, løsrevet fra de sagnaktige fortellingene, er Haralds avstamning et hovedpunkt. Hans forbindelse med Harald Hårfagre er usikker. Dessuten foreligger så godt som ingen opplysninger om Harald Grenskes far, Gudrød, og det er en påfallende parallellisme i det sagaene sier om linjen Bjørn–Gudrød, som leder frem til Olav Haraldsson, og den tilsvarende linjen Olav–Tryggve, som går til Olav Tryggvason. Hele overleveringen bærer således preg av nokså løse og spekulative konstruksjoner.

Roe den hvite, som Harald skal ha vokst opp hos, er bare nevnt i tekster som hører til Olavssagaen, og vi vet ikke noe mer om ham og kan heller ikke si hvor han bodde. At Harald ble gift med Åsta, datter av Gudbrand Kula på Opplandene, er et av de få sikre punktene i hans historie.

Det er likevel en del generelle trekk ved sagaenes framstilling som er nokså sannsynlig, for eksempel avhengighetsforholdet en småkonge i Viken på denne tiden hadde til Harald Blåtann. Arkeologiske funn viser dessuten at Viken var i en omformingsprosess i Harald Grenskes tid. De gamle maktsentraene ved Borre, Gokstad og Kaupang var i ferd med å forvitre, gamle maktsymboler som de store gravhaugene ble bevisst brutt ned, nye Huseby-gårder knyttet til kongemakten oppstod og kristendommen vant innpass.

Selv om Viken på Haralds tid kom under sterk dansk politisk og økonomisk innflytelse, kan historien om Sigrid Storråde antyde at Harald Grenske søkte en sterkere allianse østover mot Sigtuna og til kong Olof Skötkonung som motvekt til danskekongen. Dette var en strategi som blant annet sønnen, Olav Haraldsson, skulle lykkes noe bedre med.

• Norsk historie fra 800 til 1130
• Olav den hellige

• Den legendariske Olavssaga, oversatt av Kåre Flokenes, Stavanger 2000
• Heimskringla
• Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 5, 1931
• Krag, Claus: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 4, 2001