Hans Stoltenberg Lerche

Hans Stoltenberg Lerche ble født i Düsseldorf der faren, den anerkjente billedkunstneren Vincent Stoltenberg Lerche bosatt seg med Marie Ritterschausen. Sammen hadde de fem barn, alle født i løpet av seks år. Parallelt mellom alle fødsler var faren Vincent ofte på reise.

Oppveksten i en kunstnerfamilie synes å ha smittet over på den unge gutten. I 1883 begynte Lerche som lærling i et keramisk verksted. Som 18-åring fikk han avgangsdiplom ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Kort tid etterpå jobbet hane som avistegner for Leipziger Illustrierte Zeitung. I 1886 gikk turen til Italia for å studere Luca della Robbias mesterlige renessansearbeider i glasert keramikk.

Til tross for at Lerche vokste opp i Tyskland hadde han allerede som ung kontakt med Norge. I en kunngjøring i Morgenbladet 1889 er han oppført med to nisser i terrakotta i Christiania Kunstforening. Et par uker senere opplyste Bergens Tidende om at han oppholdt seg i Italia for å utdanne seg til billedhogger. Avisen skriver også om en samling figurer i terrakotta utstilt i Düsseldorfs kunstforening. I 1891 deltok under Christiania Kunstforenings juleutstilling. Omtrent samtidig viste han akvareller på Bergens Kunstforening, mens faren utstilte tegninger.

Lerche levde i mange år nærmest som en nomade. I 1887 studerte han i Paris og var elev til skulptøren Charles René de Saint-Marceaux og maleren Eugène Carrière. Så gikk turen videre til Italia. Perioden i Napoli skal ha hatt stor betydning for hans videre virke. Studier av antikke funn var noe som fascinerte han livet ut. I 1891 gikk turen igjen til Paris. Lerche leverte arbeider til Eugène Blot, et bronsestøperi brukt av mange kunstnere. Et av de mest kjente arbeidene fra verkstedet er vasen med flaggermus som flyr over Paris nattestid. Vasen ble også støpt hos Paris Louchet Ciseleur. Louchet-verkstedet synes å ha vært det Lerche brukte mest i Frankrike. To vaser i patinert bronse, med små forgylte guttefigurer er typiske for tidens jugendstil.

Enkelte av Lerches modeller skal også ha blitt støpt hos A-A Hébrard et Cie. Verkstedet var kjent for å levere beste kvalitet. Og det var antagelig derfor skulpturer til både Edgar Degas og Rembrandt Bugatti ble støpt der.

Lerche deltok på en rekke utstillinger. Høstutstillingen deltok han dog på kun ved én anledning. I 1896 viste han to skulpturer. Han var forståelig nok ofte representert på Pariser-salongen. Første gang i 1892 og siste gang i 1913, i alt syv ganger. Med verdensutstillingen i Paris 1900 kom det internasjonale gjennombruddet. Bronsene resulterte i en gullmedalje mens keramikken ga ham en sølvmedalje. Suksessen førte til mange arbeider for museer og private, deriblant en del portrettoppdrag.

Han fikk også gode kritikker under en internasjonal keramikkutstilling i St. Petersburg i 1901. Det samme året hadde Lerche en utstilling med keramiske arbeider hos Blomqvist Kunsthandel. Fra perioden er en Pan-figur med fløyte i steintøy, utført hos Friedrich Goldscheider i Wien omkring 1900. Den hvite glasuren med kontrasterende svart er noe som er typisk for den østerrikske jugendstilen, kalt Wiener Secession.

Hans Stoltenberg Lerche var tett knyttet opp mot norsk kulturliv i utlandet. Bjørnstjerne Bjørnson besøkte ham i atelieret ved flere anledninger. I perioden fra 1904 til 1907 brevvekslet de også en del. I 1905 skulpterte Lerche attpåtil en byste av forfatteren. Den ble utført i Roma og vist der, likeså utstilt i Paris og Berlin samme og kommende år. På Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, finnes bysten og ytterligere to arbeider av kunstneren. Henrik Ibsen var en annen stor kulturpersonlighet han portretterte.

Av stor viktighet i Hans Stoltenberg Lerches kunstutøvelse var samarbeidet med Fratelli Toso. Glassverkstedet ble etablert i 1854 på Murano, en øy utenfor Venezia, kjent for sin glasskunst helt siden 1200-tallet. Perioden omkring århundreskiftet 1900 var spennende for den italienske glasskunsten. Glasskunstnerne Teodoro Wolf-Ferrari og Vittorio Zecchin var sammen med Lerche sentrale i revitaliseringen. Glasset bød på helt andre muligheter enn keramikken. Det transparente materialet lokket frem abstrakte, maleriske kvaliteter, annerledes enn hva han tidligere vist.

• Steen, Olaf (2000).Hans Stoltenberg Lerche (1867–1920): En norsk kunstner I italiensk kunsthistorie, Novus Forlag
• Milnes, Anne (1996).Norsk deltakelse på Venezia-biennalen, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo