Hannes Sigfússon var en islandsk forfatter som bodde i en årrekke i Norge.
Han regnes blant Islands fineste lyrikere og er også et sentralt navn i modernismens gjennombrudd der. Debutsamlingen Dymbilvaka (1949) representerte både i form og innhold noe nytt i islandsk lyrikk: Den gir uttrykk for en fremmedgjøring og for en ugjennomtrengelig eller splintret virkelighet.
Sentralt i forfatterskapet står diktsamlingene Imbrudagar (1951), Jarteikn Örvamælir (1978) og Kyrjálaeiði (1995). I den siste finnes også flere spor etter hans opphold i Norge, i et nytt lyrisk språk der han setter Edda-diktningens rytme opp mot den moderne virkelighet.
Han skrev også prosabøker, blant annet romanen Strandið (1955). Gjendiktninger til norsk ved Ivar Orgland finner man i Så fløder havet inn (1974), og ved Ivar Eskeland i Våren kjem ridand (1976).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.