Hallvard Bakke

Hallvard Bakke var et typisk barn av det nye utdanningssamfunnet, som i tiårene etter andre verdenskrig åpnet skoleportene for vanlig arbeiderungdom som ville ha en høyere utdanning. Han vokste opp i Flesberg i Numedal der faren var skogsarbeider, inntil han ble vaktmester på sentralskolen i Svene. Så lenge han svingte øksa i skogen, var faren formann for skog- og landarbeiderne i dalen, og ofte sendte han sønnen sin til skogsarbeiderstuene for å kreve inn fagforeningskontingenten. Han var også aktivt med i Arbeiderpartiet, og han var viseordfører i kommunen i noen år.

Alt dette gjorde at sønnen tidlig ble sterkt interessert i politikk. Og straks han var gammel nok til det, ble han aktivt med i Arbeidernes Ungdomsfylking. Etter en god examen artium på Kongsberg 1962 reiste han over fjellet til Bergen, der han kom inn på Handelshøyskolen og avla siviløkonomeksamen 1968. I studieårene var han sterkt engasjert på venstresiden i det politiske studentmiljøet.

Etter endt utdanning var han journalist i Bergens Arbeiderblad en kort stund, før han ble ansatt ved Den Nationale Scene, først som informasjonssekretær, og deretter økonomisjef i perioden 1969–1976.

Bakkes politiske engasjement gjorde at han snart kom aktivt med i det politiske livet i Bergen. I perioden 1968–1977 var han medlem av bystyret, og var også en tid kommunalråd.

Bakke var vararepresentant til Stortinget i perioden 1969–1977, før han i 1977 fikk fast stortingsplass. Han var formann i Massemedieutvalget av 1977, som la frem innstillinger om videogram (1981) og mediepolitikk (1983). Som sjef for Kulturdepartementet var han politisk ansvarlig for å avvikle NRK-monopolet, etter at den foregående regjeringen til Kåre Willoch hadde opphevet monopolet. Bakke hadde fast vilje til å bevare seriøsiteten og kulturen i eteren, erklærte han.

Bakke ble på Stortinget i tjue år, avbrutt av to perioder som statsråd. Først var han handels- og skipsfartsminister i Odvar Nordlis regjering i perioden 1976–1979, og siden ble han Gro Harlem Brundtlands kultur- og vitenskapsminister 1986–1989.

Men det som kanskje er Hallvard Bakkes mest markerte politiske bidrag, er hans ubrutte motstand mot norsk medlemskap i en europeisk union. Foran folkeavstemningen 1994 var han leder for den sosialdemokratiske aksjonen mot norsk EU-medlemskap.

Bakke var styreleder i Bergens Arbeiderblad i perioden 1981–1986, leder for Dagspresseutvalget i perioden 1999–2000 og styreleder i NRK i perioden 2006–2010. Han var også styreleder i Carte Blanche Dansekompani 2000–2012, og fra 2012 til 2015 styreleder i Festspillene i Nord-Norge.

Bakke var formann i Hordaland Arbeiderparti i perioden 1974–1976 og 1981–1984, og medlem av partiets landsstyre i periodene 1975–1977 og 1981–1985, leder av Hordaland AIK (Arbeiderbevegelsens informasjonskomité) i 1972 og leder av Sosialdemokrater mot EU (SME) 1993–1994.

Etter at han etter eget ønske gikk ut av Stortinget 1997, jobbet han som frilanser, blant annet som økonomisk-politisk kommentator i Dagsavisen. Fra 1998 var han fast engasjert medarbeider i Europaprogrammet, en politisk nøytral stiftelse som tok sikte på å utrede og spre opplysning om den politiske og økonomiske utviklingen i Europa. Fra 2006 var han også knyttet til Norsk institutt for strategiske studier (NORISS).

• Står NRK-monopolet for fall? 1981
• Ut av Europa? 1992
• Videogram. Innstilling fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 23. desember 1977, NOU 1981:26, 1981
• Massemedier og mediepolitikk. Innstilling fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 23. desember 1977, NOU 1983:3, 1983

• Stortinget
• Arbeiderpartiet

• O. C. Torp: Stortinget i navn og tall 1993–1997, 1994