Høvik Verk

Verket ble grunnlagt i 1855 som glasshytte av briten Thomas Graham Smyth. Smyths glassverk tilvirket ølflasker, men kvaliteten var dårlig. Samme år solgte han fabrikken videre til Aleksander Bisset. Smiths glasshytte ble revet og erstattet med en ny glassfabrikk. Denne hadde åtte smeltepotter og en skorstein på omtrent 36 meters høyde.

Tre arbeiderboliger ble bygd i nærheten. Det var norske og skotske glassblåsere som arbeidet i glasshytta. Det var 16 skotske arbeidere på verket. Lederen for bedriften var skotten Robert Watson (født i 1818). 15. september 1859 ble glassverket omorganisert til et aksjeselskap (Høvik Glasverk Interesentselskap) med en aksjekapital på 27 000 spesidaler. Den britiske generalkonsul John Rice Crowe (1795–1877) var styreformann. Den daglige ledelsen skulle være i Christiania, og eventuelle rettstvister skulle avgjøres etter norsk lov. Regnskapet skulle imidlertid føres på engelsk, og protokollen fra generalforsamlingen trykkes i The Times. I oktober 1859 kjøpte selskapet også grunnen som glassverket sto på.

Flaskesalget gikk dårlig, skottene dro fra verket, driften opphørte og i november 1861 ble verket solgt til styreformann John Rice Crowe. Han ble dermed privat eier av glasshytta. Før salget rakk å bli tinglyst, solgte Crowe verket videre til Interesentselskapet Hadeland, Hurdal og Biri Glasverker for 17 000 spesidaler. Overtakelsen skjedde 22. april 1862, og grunnen til oppkjøpet var å kvitte seg med en mulig konkurrent. Glasshytta ble ikke satt i drift etter overtakelsen. I stedet var det gårdsdrift på området.

I 1871 ble en ny glasshytte satt i drift. Leder for verket var Harald Berg. Glassblåserne skulle tilvirke øl-, vin- og medisinflasker beregnet på markedet i Christiania. Også garnkuler (fiskekavler) hørte med til produktene. Allerede året etter ble en ny flaskehytte bygget ved siden av den gamle. Når det var driftsstans i den ene hytta, for eksempel ved utbedring eller ombygging, kunne produksjonen av flasker fortsette i den andre hytta. I 1874 ble det bygget en tredje glasshytte. Her skulle det tilvirkes lampeglass, lampekupler og oljeholderme.

I 1875 brant det på verket, 16 bygninger brant ned og bare én av de tre glasshyttene sto igjen. Det viste seg imidlertid at skadene ikke var fullt så omfattende som først antatt, og produksjonen kunne tas opp igjen samme år. Produksjonen var på 70 000 spesidaler i 1874, minus 2200 spesidaler i 1875 og 75 000 spesidaler i 1886.

Etter brannen ble flaskeproduksjonen nedlagt. I stedet utvidet eierne lampeglassproduksjon og satset dessuten på produksjon av småglass. Teknologien var pressglassproduksjon. Det dreier seg om glassvarer til husholdninger, som drikkeglass, karafler, mugger, frukt- og konditorfat, syltetøyskåler, osteklokker, smørkanner og kaketallerkener. For å mestre den nye teknologien trengte ledelsen nye arbeidere med riktig kompetanse. De gamle norske og svenske arbeiderne ble oppsagt, og det ble hentet inn spesialister fra Hadeland Glassverk, Sverige og Tyskland.

I 1898 ble glassverket overtatt av Christiania Glasmagasin. Glassproduksjonen ble i 1933 flyttet til Hadeland Glassverk.

Høvik Lampefabrik ble etablert i 1876 og var opprinnelig innstilt på parafin som belysningsbrensel. Mye av firmaets produkter var de første tiårene importert gods. På daværende tidspunkt var Christiania Glasmagasin morselskap for Hadeland Glassverk, Drammens Glassverk og Høvik Verk. Omkring 1900 tegnet gullsmeddesigneren Gustav Gaudernack noen lamper for firmaet.

Tidlig på 1900-tallet ble elektrisk belysning en del av sortimentet til Høvik. De var sterkt påvirket av tyske forbilder. En typisk lampe i tidens jugendstil kunne enten være laget i valset messingblikk eller i støpt messing. Tidlige modeller var ofte med synlig lyspære. Etter hvert ble det vanlig med lampeskjermer i glass blåst i treformer.

Etter 1909 ble mesteparten av belysningen tegnet ved Christiania Glasmagasins tegnekontor. Fra rundt 1914 og følgende tiårsperiode var John Bothner sentral lampedesigner. Vi må også anta at Sverre Pettersen fra slutten av 1920-årene ga form til flere modeller, og etterpå Ståle Kyllingstad. I perioden 1930–1942 var likeså tre arkitekter tilknyttet Christiania Glasmagasin.

I 1942 fant endelig Høvik Verk og Christiania Glasmagasin den beste kompetansen hos arkitekten Jonas Hidle. Han eksperimenterte og besøkte Hadeland Glassverk for å sette seg inn i glassets egenskaper. På Høvik fikk han lære seg metallets muligheter. I 1943 henvendte Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson seg til Christiania Glasmagasin for å få forslag til belysningsløsninger til Oslo rådhus. Etter at Hidles forslag ble godtatt, begynte utformingen rundt belysningsprosjektet. I særklasse er hans lysekrone, bestående av klokker og kupler i blått og grågrønt glass, inspirert av forbilder fra Nøstetangen Glassverk. Et annet høydepunkt er takbelysningen til Bystyresalen. Den ligner på en sopp snudd opp-ned med vertikale striper i metall utvendig der mellomromsformene slipper igjennom lyset.

Presset på Jonas Hidle må etter hvert ha blitt betydelig. Å bruke tid på å utvikle belysning til store interiøroppdrag, og samtidig lage lampedesign til forbrukermarkedet, var en utfordring. Å ansette flere personer til tegnekontoret var en nødvendighet. Kjell Munch kom til Christiania Glasmagasin omkring 1947 og Arnulf Bjørshol i 1948. Sammen bidro de sammen til utviklingen av norsk belysning helt til omkring 1980.

Spesialoppdrag var svært viktig for Høvik Verk. På bestilling laget de belysning til hoteller, banker, forretninger, kirker og mye annet. Mest kjent er oppdraget for The John F. Kennedy Center for the Performing Arts i Washington D.C. i USA. Kjell Munch er antagelig den som laget flest spesialoppdrag av de tre. Lysekronene til Jacobs kirke i Oslo er komponert over en rekke stenger som hver avsluttes med en lyspære på enden. De er rytmisk plassert og oppleves som en kommentar til kirkens orgelpiper.

I 1968 begynte firmaet å bruke Høvik Lys som merkevare for sine belysningsprodukter. Omkring 1972–1973 tok man navnet Høvik Verk Lys som juridisk navn. Etter overtakelsen av Arnold Wiigs Fabrikkers belysningsvirksomhet omkring 1973, flyttet produksjonen fra Høvik til Halden. I 1999 ble Høvik Lys splittet opp i fire aksjeselskap. Samme år ble Høvik Lys solgt til belysningsprodusenten Glamox.