Gunnar Hoydal

Gunnar Hoydal var en færøysk forfatter og arkitekt. Han var sønn av Karsten Hoydal.

Etter krigen flyttet han med familien til Klaksvík og så Tórshavn. I 1982 gav han ut Av longum leiðum (1982), en samling noveller og reiseskildringer der han viste seg som en kresen stilist. Blant de mest sentrale diktsamlingene i moderne færøysk litteratur er hans Hús úr ljóði (1987, Hus av dikt), som var skrevet over en lengre periode, men som har en sterk enhetlig tone i en karakteristisk blanding av dypt alvor og stor humor. Motivene var gjerne det moderne færøyske samfunnet, der han uttrykte kjærlighet til folket, men dyp skepsis til moderne næringsliberalisme.

Hoydals betydeligste verk er romanen Undir suðurstjørnum (1991, Under Sydstjernen), som dels er en selvbiografisk skildring fra guttedager i Ecuador, dels et fabulerende vev av tråder mellom den store verden og det lille øyriket Færøyene. Han utga også skuespill, sanger (sammen med sin søster, visesangeren Annika Hoydal) og bøker om kunstnerne Ingolf Jacobsen (1972) og Hanus Kamban (1995). Gunnar Hoydal var i flere år formann i Den færøyske forfatterforening.

Også som arkitekt hadde han en ledende posisjon i landet. Han vant den nordiske konkurransen om gamlebyen i Tórshavn, og arbeidet i flere år som byarkitekt i den færøyske hovedstaden.

På norsk er han representert med noveller i antologiene Færøyske fortellere (1979) og Fyrste ferda bort (1993).