Gruppe 47

Gruppe 47 ble dannet av Hans Werner Richter i 1947. Richter ønsket å skape en arena hvor forfattere kunne lese høyt fra egne, upubliserte verk for sine forfatterkolleger. Mens de leste, skulle de ikke bli avbrutt, og etter at de var ferdige med å lese, kunne alle kommentere, også kritisere, uten at forfatteren fikk lov til å delta i diskusjonen. Gruppa hadde ikke noe politisk program, det var litterær kvalitet som skulle stå i sentrum. Etter hvert deltok også forleggere og litteraturanmeldere på samlingene, noe som svekket den opprinnelige verkstedskarakteren. Dermed ble Gruppe 47 i økende grad et forum hvor forfattere kunne markedsføre seg selv overfor forleggere og toneangivende anmeldere. Samtidig tiltok offentlighetens interesse.

Møtene, som fant sted to ganger årlig (vår og høst), ble arrangert på ulike steder, primært i Tyskland, men også noen ganger i utlandet, blant annet i Sigtuna i Sverige i 1964, og Princeton i USA i 1966.

Gruppe 47 deles gjerne inn i fire faser:

1. Konstituering (1947–1949)
2. Oppbyggingsperioden (1950–1957)
3. Høydepunkt (1958–1963)
4. Oppløsning (1964–1967)

I den første fasen stod kollegial kritikk i sentrum. I neste fase, 1950–1957, ble også litteraturanmeldere, som blant annet Walter Höllerer (1922–2003), Walter Jens, Hans Mayer og Marcel Reich-Ranicki, invitert til å være med. Høydepunktet, 1958–1963, var kjennetegnet av stor offentlig oppmerksomhet fra medias side. De siste årene Gruppe 47 eksisterte, 1964–1967, var det lite igjen av den opprinnelige målsettingen med forfattermøtene, og samlingen i Pulvermühle i Bayern i 1967 ble den siste.

Så å si alle forfattere av betydning deltok i Gruppe 47. Fra 1950 til 1967 ble prisen til Gruppe 47 delt ut, og prisen ga høy prestisje i det tyskspråklige området. Den første som fikk prisen var Günter Eich i 1950. Blant de mest markante milepælene i Gruppe 47s historie var Ingeborg Bachmann som leste dikt fra Die gestundete Zeit (1953), Günter Grass som i 1958 leste fra Blikktrommen og Peter Handkes bitende kritikk av sine forfatterkolleger i Princeton i 1966.

Günter Grass' fortelling Møte i Telgte (Das Treffen in Telgte fra 1979, norsk oversettelse fra 1980) kan leses som et litterært minnesmerke over Gruppe 47.

Gruppe 47 var sterkt mannsdominert og diskursen preget av datidas kjønnsrollemønstre. Nyere litteraturhistorieskriving har trukket fram de kvinnelige forfatterne som deltok – en eller flere ganger – på møtene. Nicole Seiferts sakprosabok "Einige Herren sagte etwas dazu". Die Autorinnen der Gruppe 1947 (2024) gir et innblikk i hvilke barrierer de kvinnelige forfatterne møtte på.

På norsk foreligger Gruppe 47 – Tysk etterkrigslitteratur, en antologi (1965). Den inneholder bidrag fra de fremste deltakerne i Gruppe 47.

Til Gruppe 47 hørte blant andre Hans Werner Richter (grunnlegger), Ilse Aichinger, Alfred Andersch, Heinrich Böll, Ingeborg Bachmann, Peter Bichsel, Johannes Bobrowski, Günter Eich, Hans Magnus Enzensberger, Günter Grass, Wolfgang Hildesheimer, Walter Jens, Uwe Johnson, Siegfried Lenz, Wolfdietrich Schnurre, Martin Walser og Peter Weiss.

• Tysklands litteratur

• Gruppe 47 – Tysk etterkrigslitteratur, en antologi (1965) – Nasjonalbiblioteket