Grubbe Bruk

Grubbe Bruk ble oppført etter den store bybrannen i Skien i 1886 gjennom et interessentskap bestående av Hans Abraham Hansen, brødrene Math. og Jak. Hanssen, Nils Kittilsen og møllemester Chr. Pedersen. Math. og Jak. Hanssen var sønnesønner av H. A. Hansen, og deres far, Hans Carl Hansen, hadde tidligere eid tomtene som bruket ble oppført på. Nils Kittilsen var H. A. Hansens svigersønn. Slekten Hansen/Kittilsen var gründere for flere tresliperier i Skien: Kittilsen & Hansens Træsliberi, Laugstol Bruk og Solskinna Bruk. Dette var pionérbedrifter innenfor tremasseindustrien i Telemark og flere av grunnleggerne var involvert i tremassebransjen nasjonalt.

Alle disse tresliperiene lå på rekke og rad på de gamle sagbrukstomtene i sentrum av Skien, langsmed de såkalte Broene fra Døleviken innerst i havnebassenget og utover øya Eidet. Grubbe Bruk var det innerste av sliperiene og var oppført på tomtene etter de to Grobesagene og H. C. Hansens møllebruk, Stormøllen. Grobesagene hadde antakeligvis sine navn etter beliggenheten innerst i viken, tidligere kalt «Groben». Beliggenheten ga gunstige transportforhold, idet Skienselva her renner ut i fjorden. Tømmer kunne fløtes til bruket på oversiden, og den ferdigproduserte tremassen kunne fraktes med båt på sjøen.

Naturlige fossefall og kunstig utsprengte vannrenner ga rikelig vannkraft til driften.

Vanninntaket til Grubbe Bruk lå i en tunnelrenne som i sin tid ble sprengt ut under den tidlige sagbrukstiden og ga ved hjelp av tre turbiner 500 hk til driften. Maskineriet til sliperiet ble kjøpt fra Myrens Verksted i Kristiania. Det var installert to slipesteiner for en produksjon på 3000 tonn 50 % våt tremasse av grantømmer. Senere ble det installert også en tredje slipestein. Sliperiet ga arbeid til over 20 personer. I 1893 ble det oppført et tørketårn, slik at bruket kunne levere både våt og tørr tremasse.

De første bestyrerne av Grubbe Bruk var brødrene Math. og Jak. Hanssen. I 1894 overtok de, sammen med sin svoger, G. Coward, bruket alene, men i 1898 solgte de det videre til et konsortium av forretningsmenn fra Kristiania. Anders Andersen, som tidligere hadde arbeidet på Skotfos Bruk nord for Skien og Aadalens Træsliberi i Buskerud, ble tilsatt som bestyrer. Under første verdenskrig, i 1916, ble Grubbe Bruk kjøpt opp av Union Co., som var i ferd med å bygge seg opp til et storkonsern innenfor norsk treforedlingsindustri. Union Co. kjøpte flere av de gamle tresliperiene på Eidet for å sikre seg tremasse til sin store fabrikk på naboøya, Smedøya, i Skien.

Produksjonen ved Grubbe Bruk forble beskjeden. I 1918 ble det produsert 3500 tonn våt og tørr tremasse, og i 1930-årene ca. 4400 tonn våtmasse. Turbinkraften hadde økt til 600 hk. I 1920 ble produksjonen besørget av to kaldslipeapparater, to raffinører, to sorterapparater og fem pappmaskiner. Det var da 22 arbeidere ved bruket. Dette var så å si status også gjennom alle 1930-årene, og driften var gammeldags og dårlig. I 1936 ble Grubbe og nabobrukene rammet av brann, og noen få år senere avviklet Union Co. produksjonen.

• Norsk industrihistorie før 1940
• Union – bedrift

• Borchsenius, J. 1913–1914 (red.): Norges Handel, Sjøfart og Industri i tekst og billeder. Kristiania: A. M. Hanches Bogtrykkeri og Forlag.
• Coll, Axel Ludvigsen 1900: Skiensfjordens Industri i tekst og billeder. Kristiania: A. M. Hanches Forlag.
• Kittilsen, Ingolf 1953: Trekk fra Unionkonsernets datterselskapers historie. Oslo. Maskinskrevet.