Gran

Landet øst for Randsfjorden er et bakket, veldyrket landskap med kambrosilurisk leirskifer vekslende med åsrygger av kalkstein. Dette området er trekantet, bredest i sør og forsvinner i en spiss nord for Brandbu. Øst for dette området opptrer Oslofeltets dyperuptiver i bratte åser med innsjøer og myrer mellom.

Hvalebykampen (771 meter over havet) like øst for lavlandet ved Jarenvatnet er et utmerket utsiktspunkt for hele Hadeland. Et annet flott utsiktspunkt er Brandbukampen (514 meter over havet), rest av en vulkan fra perm. Lengre nord og øst og hele vestsiden av Randsfjorden er store skogstrekninger på grunnfjell. Det høyeste punktet i kommunen og Hadeland er Lushaugen (812 meter over havet) på grensa mot Hurdal. Tre prosent av kommunens areal er vernet som naturreservat.

Bosetningen er konsentrert om den kalkrike og fruktbare trekanten øst for Randsfjorden. Her ligger tettstedene Gran/Ringstad og Brandbu/Jaren. Administrasjonssenteret er Jaren. Ellers er det noe bebyggelse langs Randsfjorden.

Folketallet har vært stabilt etter 2000; i tiårsperioden 2015 til 2024 minket folketallet med 0,7 prosent, mot en økning på 2,2 prosent i fylket som helhet.

Jorda er god og lettdrevet i kambrosilurområdet, og Grans betydning som jordbrukskommune er fortsatt stor. Hovedvekten ligger på korn- og potetdyrking, men det er også stort husdyrhold (storfe og svin). Gårdene er forholdsvis store. Det følger skog med et flertall av gårdene, men de største skogeierne er de tre bygdeallmenningene, som eier halvparten av den produktive skogen. Skogavvirkningen i perioden 2018 til 2022 var i snitt 92 000 kubikkmeter årlig, men det meste av bearbeidelsen skjer utenfor kommunen. Allmenningene har felles sagbruk på Jaren, hvor også Statens Kornsilo og Gartnerhallen holder til. Næringsmiddel- og trevareindustrien gir arbeid til i alt 16 prosent av industriens ansatte.

Industrien ellers produserer elektroniske produkter, ventilasjonsutstyr og ferdigvarer i aluminium. Elektronikkindustrien er den største industribransjen, med hele 44 prosent av industriens sysselsatte (2017), deretter følger maskinindustrien med 30 prosent. Største enkeltbedrift er Hapro Electronics AS på Jaren, som produserer industriell elektronikk.

Politiets fellestjenester har avdeling i Gran. Nødetatsbygget på Gran huser en felles legevakt, ambulansetjeneste, og brann- og redningstjenester for kommunene Lunner og Gran.

Gran har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 16,1 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Toverud (i drift fra 1915), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Hadeland Kraftproduksjon er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

I 2016 var 33 prosent av yrkesbefolkningen pendlere, og av disse arbeidet en tredel i Oslo. Kommunen har en netto utpendling som svarer til ti prosent av de sysselsatte.

Lokalavisen Hadeland utkommer på Gran tre dager i uken.

Gjøvikbanen og Hadelandsvegen (riksveg 4, Oslo–Gjøvik–Mjøsbrua) passerer Gran og Jaren. Fylkesveg 34 går fra Jaren via Brandbu og langs østsiden av Randsfjorden; sørover fra Brandbu går fylkesveg 240 langs Randsfjorden. Fylkesveg 245 (Jevnaker–Dokka) går langs vestsiden av fjorden. E16 går fra Hønefoss via Jevnaker og Roa til Gardermoen. Det er bilfergeforbindelse Horn–Tangen over Randsfjorden lengst nord i kommunen.

På Brandbu ligger Hadeland folkehøgskole. Hadeland videregående skole ligger i Gran sentrum.

Gran hører til Innlandet politidistrikt, Vestre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hadeland regionråd sammen med Lunner.

Gran kommune tilsvarer de fire sokna Bjoneroa, Brandbu, Gran/Tingelstad og Moen/Ål i Hadeland og Land prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gran til Hadeland og Land fogderi i Kristians amt.

Det er gjort mange oldfunn i Gran, og gårdsnavnene vitner om en tidlig bosetning. Det gamle kultursentrum Granavollen var kultsted for det gamle Haðafylki. Like ved ligger de to kjente Søsterkirkene: Nikolaikirken, hovedkirke i Gran sokn, og Mariakirken, restaurert i 1991, begge fra middelalderen. Foran kirkene, på Vangen, står en bauta over lensmann Gregers Granavolden, kjent fra striden mot svenskene i 1716 (den store nordiske krig). På kirkegården finnes også forfatteren Aasmund O. Vinjes grav og byste.

Granavolden gjestgiveri og den såkalte Gregersstua, begge trolig med kjerner fra 1600-tallet, ble fredet i 1923. Lengre nord på samme høydedrag ligger Tingelstad gamle kirke og Hadeland Folkemuseum på Halvdanshaugen. Ål kirke er en langkirke i tre fra 1930, tegnet av Magnus Poulsson. På gården Dynna er det funnet en runestein fra 1000-tallet, Dynnasteinen. Storgarden Dvergsten med cirka 1100 mål dyrket mark har bygninger fra 1700-tallet i gammel hadelandsstil.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987 og har to gull spisser som ender i kløverbladkors mot en rød bakgrunn, som symboliserer Søsterkirkene på Gran.

• Innlandet
• Hadeland

• Gran kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Gran
• Geologiske kart – NGU

• Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Les boka
• Grymyr, Håkon: Bygdebok for Vestre Gran, 2007
• Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, 1952, Les boka
• Hennum, Gerd: Hadeland: En vandring gjennom 3000 år, 2002
• Norske gardsbruk : Oppland fylke. 2 : Brandbu, Gran, Jevnaker, Lunner, 1996. Les boka på nb.no