Fotballkamp i Ilulissat på Grønland. Det er bare noen få grupper som opprettholder tradisjonelle inuittiske livsstiler i dag.
Grønland har en befolkning på 56 699 (2024), hvorav om lag 88 prosent er grønlendere, som er beslektet med inuit-folkene i Canada. Resten av befolkningen er overveiende dansker.
Om lag en fjerdepart av Grønlands befolkning bor i hovedstaden Nuuk. 84 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder, og de fleste grønlendere er bosatt på vestkysten.
Tørking av selskinn hos polar-inuitene. I bakgrunnen henger hvalkjøtt til tørk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Grønlenderne kan oppdeles i tre helt forskjellige grupper. Den største gruppen er vestgrønlendere i Åbentvandområdet, som utgjør omtrent 80 prosent av befolkningen. Østgrønlenderne utgjør 6–7 prosent, mens polarinuitene i Thuledistriktet i nord (Avanersuaq kommune) teller kun 600 personer. De tre gruppene har tradisjonelt levd stort sett uten kontakt med hverandre, og de tre dialektene av grønlandsk er innbyrdes knapt forståelige. Med innføringen av hjemmestyret i 1979 har den nasjonale bevisstheten i Grønland blitt styrket, samtidig som forholdet mellom grønlendere og dansker har blitt mindre spent.
Grønlendere kledd i sine folkedrakter med geometriske mønstre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
De fleste innvandrere på Grønland er dansker. Flertallet av disse bor på Grønland noen år, og bare et mindretall er annen- eller tredjegenerasjons innvandrere. Innvandrerne har fortrinnsvis vært menn, og dansk-grønlandske ekteskap har vært ganske alminnelige. Siden 1990-årene har antallet dansker på Grønland vært synkende. Samtidig stiger antallet grønlendere bosatt i Danmark, og i 2020 var det omkring 16 770.
Tidligere var både fødsels- og dødshyppigheten høy, men en stor innsats for folkehelsen, blant annet bekjempelse av tuberkulose, førte fra 1950-årene til lavere dødelighet, og siden har også fødselshyppigheten sunket. Begge tall ligger nå litt høyere enn i de nordiske landene.
Middellevetiden, henholdsvis 69 og 63 år for kvinner og menn, er 10–12 år lavere enn i Norge. Bakgrunnen er blant annet et betydelig alkoholmisbruk, en effekt av samfunnets hurtige modernisering. Både i byer og bygder er ulykker og selvmord hyppige, en selvmordsrate tilsvarende 81 per 100 000 innbyggere i 2021, om lag åtte ganger høyere enn i Danmark. Mange barn er utsatt for omsorgssvikt.
Hovedspråket på Grønland er grønlandsk (kalaallisut). Det er offisielt språk ved siden av dansk. Dansk brukes mye i administrasjon og næringsliv og er første fremmedspråk i skolen, mens grønlandsk er undervisningsspråket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.