Gordon Hamilton Johnsen
Foreldre: Frimenighetsforstander Ludvig Johnsen (1866–1953) og Marthe Marie Hansen (1870–1945).
Gift 1934 med sykepleier Inga Marie Nilsen (7.8.1906–11.8.2003), datter av snekker Nils Severin Nilsen (1871–1955) og Amalie Sofie Fredriksdatter (1880–1961).
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Gordon Johnsen var en norsk lege og spesialist i psykiatri. Han var overlege ved avdeling for nervøse ved Diakonissehusets sykehus Lovisenberg i Oslo fra 1949 til 1957.
I 1957 ble Johnsen overlege ved Modum Bad, som han ledet fra starten og til han gikk av for aldersgrensen 1976. Han drev institusjonen frem til å bli en foregangsinstitusjon innenfor behandlingen av psykiske lidelser og samlivsproblemer.
Johnsen ble født av norske foreldre i USA, men familien flyttet tilbake til Norge, der faren etter hvert ble en sentral skikkelse i Det Norske Misjonsforbund og frimenigheten Betlehem i Kristiania. Gordon Johnsen tok examen artium ved Kristelig Gymnasium i 1924 og medisinsk embetseksamen ved universitetet i Oslo i 1932.
Deretter var han assistent for distriktslegen i Balsfjord og kandidat ved Tromsø sykehus før han fra 1934 til 1936 drev privatpraksis i Ringsaker. Der kom han i kontakt med dr. Einar Lundby, som kom til å bety mye for ham i hans senere arbeid. De to besluttet å gå inn for å reise et sjelesorghjem og et sykehus for nervøse – på kristen grunn.
Johnsen bestemte seg for å spesialisere seg i psykiatri og var kandidat og assistentlege ved Dikemark sykehus fra 1936 til 1939, kandidat og assistentlege ved Ullevål sykehus fra 1939 til 1941 og reservelege ved Fengselssykehuset i Oslo fra 1941 til 1946. Han ble godkjent som spesialist i psykiatri i 1941/1945, og fra 1946 til 1948 var han reservelege ved Universitetets psykiatriske klinikk. Han var deretter overlege ved avdeling for nervøse på Diakonissehusets sykehus Lovisenberg i Oslo fra 1948 til 1957, da han overtok stillingen som administrerende overlege ved det som ble hans livsverk, Modum Bads Nervesanatorium ved Vikersund, som han ledet fra starten til han gikk av for aldersgrensen i 1976.
Ideen til et kristent nervesanatorium fikk Johnsen etter eget utsagn fra Danmark, da Dianalund Nervesanatorium ble åpnet og overlege H. I. Schou i 1928 skrev en liten bok om «Folkesanatorier for nervøse». I møte med denne kristne nervelegen ble nervesanatorieideen født. Det var på den tid få regionale psykiatriske klinikker i Norge og små muligheter for videregående behandling av nevrotiske og depressive lidelser. På den nyopprettede psykiatriske avdeling ved Diakonissehusets sykehus kunne Johnsen prøve ut sine ideer. Avdelingen var den første helt åpne psykiatriske avdeling tilknyttet et somatisk sykehus.
Arbeidet med å etablere det nye nervesanatoriet begynte allerede under andre verdenskrig, men kom til å ta mange år. I 1943 ble den første komitéen nedsatt, og et midlertidig styre ble dannet. I 1954 ble Modum Bad kjøpt, og 30. desember 1957 ble nervesanatoriet innviet med 64 pasientplasser. Under Johnsens ledelse utviklet det seg til en sentral psykiatrisk institusjon i Norge, med gode spesialiserte behandlingstilbud til viktige pasientgrupper og ikke minst undervisning og forskning. Til stiftelsen ble det også knyttet et institutt for klinisk og religionspsykologisk forskning, som Johnsen tok initiativet til å opprette.
Johnsen drev Modum Bad frem til å bli en foregangsinstitusjon på flere områder. Han var selv sentralt med i behandlingstilbudene, der individuell psykoterapi, gruppeterapi og familieterapi utgjorde de viktigste. Institusjonen har også vært sentral for utvikling av sjelesorg, gjennom Institutt for Sjelesorg – Einar Lundbys stiftelse. Dette instituttet ble drevet fra 1975 og har vært av stor betydning for presters utdannelse i pastoralpsykologi. Nervesanatoriet er også en foregangsinstitusjon innen familieterapi i Norge.
Johnsen var en skapende kraft og samlende skikkelse i nervesanatoriets utvikling i hele sin funksjonstid. Han foretok en rekke studiereiser opp gjennom årene til Danmark, Tyskland, Sveits, Storbritannia og USA.
Johnsen hadde en rekke tillitsverv. Han var sekretær i Norsk Psykiatrisk Forening fra 1945 til 1951, formann i Mentalhygienisk Forening fra 1951 til 1954 og medlem av Sentralledelsen i Anonyme Alkoholikere (AA) og tilsynslege der fra 1947 til 1967. Han var styremedlem, senere formann i Det Norske Misjonsforbund fra 1945 til 1949. Internasjonalt markerte han seg også, blant annet som styremedlem i International Federation for Medical Psychotherapy fra 1970 til 1973. Høydepunktet internasjonalt nådde han da han var president for World Congress in Psychotherapy, som ble avholdt i Oslo i 1973.
Johnsen var aktivt med i opplysningsarbeidet omkring nervøse lidelser, både ved omfattende foredragsvirksomhet rundt i landet og ved populærvitenskapelig publikasjon. Han utgav flere opplysningshefter i serien Kristen hjelp i seksuelle spørsmål og bøker som Nervøsitet og kristenliv, Fra angst til trygghet, Det gjelder ditt ekteskap, Familien i sentrum og Tro, håp og kjærlighet. Gjennom Søndagshilsen, ukeblad for Modum Bads Nervesanatorium, gav han fra 1958 ukentlige betraktninger av mentalhygienisk og kristelig innhold. Sammen med Randolf Alnæs redigerte han læreboken Psykoterapi i tre bind.
Johnsen var en forkjemper for psykoterapiens sentrale posisjon i psykiatrisk behandling. Han hadde en utstråling og autoritet som satte mot i pasienter og personale. Selv fikk han bare i begrenset utstrekning anledning til å drive forskning, men han sørget for at forskning ble et sentralt element i nervesanatoriets drift. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1966, og til hans 70-årsdag i 1975 ble det utgitt et festskrift, Visjon og Vilje.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.