Gerrit Rietveld

Som arkitekt er Reitveld også kjent for eneboligen for Truus Schröder i Utrecht (1923–1925), hvor fasader og rom er en sammensatt komposisjon av vertikale og horisontale flater. Schrøder-husets fasader er ikke komponert med tunge deler nederst, lette øverst slik det vanligvis var. Sammensetningen av fasadedeler gjør at fasadene kan virke som fasadekomposisjoner selv om de blir snudd opp-ned, eller snudd 90 grader. Dette kan tolkes som en form for «vektløshet», som kan sammenlignes med «tyngdeløsheten» man kan erfare i den toneartløse tolvtonemusikken. Eneboligen er reist av pusset tegl, stål og tre. Bygget regnes som et sentralt verk i den moderne arkitektur. Rietveld tegnet også Vincent van Gogh-museet i Amsterdam, oppført etter hans død.

Reitveld startet egent møbelverksted i Utrecht 1917, og ble kjent for sin første stol, «rød og blå», i nytt og uvant design. Stolen ble publisert i tidsskriftet De Stijl i 1919.

Rietveld tegnet:

• 1917: «rød og blå» stolen
• 1923: asymmetriske «Berlin»-stolen
• 1927: stålrørstolen «Beugen»
• 1927: «Birza» en stol av ett stykke
• 1932: sikksakk stolen
• 1962: Steltman stolen

Flere av hans møbler produseres fortsatt, blant annet den revolusjonerende stolen Rød & Blå.

• Moderne arkitektur i Nederland
• modernismen – arkitektur
• CIAM
• De Stijl

• Rietveld Schröderhuis

• Theodore M. Brown: The Work of G. Rietveld Architect, Utrecht 1958; Fritz Bless: Rietveld: 1888–1964: een biografie, Amsterdam 1982
• Betas Mulder: Rietveld Schröder Huis 1925–1975, Utrecht 1975
• Utrecht 1975; Marijke Küper: Gerrit Th. Rietveld 1888–1964: the complete works, Utrecht 1992