G20 er et internasjonalt samarbeidsforum for de 19 landene som har definert seg selv og hverandre som de viktigste økonomiene i verden. EU er medlem, representert ved presidenten for EU-kommisjonen og presidenten for Det europeiske råd. Den afrikanske union (AU) ble opptatt som det 21. medlemmet i 2023.
norsk G20-landene
engelsk Group of Twenty
G20 ble dannet i 1999 etter initiativ av G7-landenes finansministre og sentralbanksjefer. Deltakerlandene møttes første gang i Berlin i desember 1999. Bakgrunnen var finanskrisen i 1990-årene og behovet for samordnede tiltak i en stadig mer globalisert økonomi. I 2022 stod de 19 medlemslandene og EU for om lag 85 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP), om lag to tredeler av verdens befolkning og mer enn 70 prosent av internasjonal handel.
AU ble medlem av G20 ved åpningen av toppmøtet i New Delhi 9.–10. september 2023. G20's formann i 2023, Indias statsminister Narendra Modi, presiserte at «dette medlemskapet representerer en anerkjennelse av den rollen som de 55 AU-landene spiller i internasjonal politikk og økonomi».
Det første toppmøtet innenfor rammen av G20 ble avholdt i Washington D.C. i november 2008. På møtet deltok medlemslandenes stats- eller regjeringssjefer og presidentene for EU-kommisjonen og Det europeiske råd, samt representanter for Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Bakteppet for dette toppmøtet var finanskrisen i USA i 2007–2008. G20 hadde to toppmøter i 2009 og 2010. Siden 2011 har det vært avholdt ett årlig toppmøte. Formannskapet har siden da gått på årlig rotasjon mellom de 19 medlemslandene.
Toppmøtene forberedes i møter mellom landenes finansministre og sentralbanksjefer, andre ministermøter etter behov og embetsmenn. Til møtene inviteres internasjonale organisasjoner som FN, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO) og OECD.
Erklæringene fra toppmøtene reflekterer det forhold at G20 er et samarbeidsforum og ikke en organisasjon med et fast sekretariat.
På det økonomiske området har G20 siden 2009 hatt som målsetting å bidra til «en sterk, bærekraftig og balansert økonomisk vekst». Utviklingslandenes utfordringer har vært et viktig tema. G20-landene og OECD har i flere år samarbeidet om en løsning for håndtering av utfordringene knyttet til økt digitalisering i økonomien. I 2021 ble det oppnådd politisk enighet mellom OECD og G20 om endringer i det internasjonale rammeverket for beskatning av store flernasjonale konserner. Denne skattereformen skulle blant annet sikre at slike konserner ble skattlagt med en minimumssats, uavhengig av hvor de drev sin aktivitet. De berørte selskapene ble også pålagt rapporteringsplikt.
G20 har vedtatt en egen erklæring om å bidra til bekjempelse av terrorisme, blant annet gjennom hurtig og målrettet informasjonsutveksling mellom medlemmene. De har erklært at de søker å styrke det internasjonale samarbeidet mot korrupsjon. Medlemmene har forpliktet seg til fortsatt støtte til alle tiltak for å gi beskyttelse og bistand til et økende antall flyktninger og internt fordrevne personer i ulike deler av verden. Spesielt etter Parisavtalen i 2015 har klimaendringene stått på dagsordenen på toppmøtene, men uten at det har kommet nye konkrete initiativ utover forhandlingstemaer innenfor rammen av FNs klimakonferanse.
I lys av koronapandemien i 2020 og 2021 besluttet G20-medlemmene at de vil treffe tiltak for å øke forsyningene av vaksiner og andre viktige medisinske produkter til utviklingsland, som en oppfølging av Verdens helseorganisasjons globale vaksinestrategi for covid-19.
I erklæringen fra toppmøtet på Bali 15.–16. november 2022 heter det at «de fleste medlemmene» fordømte sterkt krigen i Ukraina og understreket at denne krigen fører til store menneskelige lidelser, og skader verdensøkonomien. Det var enighet om at «pågående konflikter og uro» skaper utfordringer for den globale mattrygghet. Selv om ulike holdninger til krigen i Ukraina ble gjentatt på toppmøtet i New Delhi i september 2023, ble det i slutterklæringen fra møtet enighet om følgende presiseringer: «I tråd med FN-pakten må alle stater avstå fra trussel om eller bruk av makt for å søke territoriell ervervelse», og at «bruk eller trussel om bruk av atomvåpen er uakseptabelt».
Brasil har hatt tre prioriteringer for formannskapet i G20:
Ved åpningen av toppmøtet i Rio de Janeiro 18.–19. november 2024 lanserte president Lula da Silva Den globale alliansen mot sult og fattigdom. Alliansen omfatter 82 land, Den afrikanske union (AU), EU, 24 internasjonale organisasjoner, 9 finansielle institusjoner og 31 ikke-statlige og filantropiske organisasjoner (2024). Norge er ett av de 82 landene som er medlemmer.
I slutterklæringene ble det uttrykt bekymring for de negative virkningene av krigen i Ukraina og den humanitære situasjonen i Gaza og Libanon.
Formannskapet kan invitere gjesteland.
Etter invitasjon fra Tyskland var Norge gjesteland i G20 i 2017. Statsminister Erna Solberg deltok på toppmøtet i Hamburg 7.–8. juli 2017. Som ett av åtte gjesteland deltok Norge under Brasils formannskap i 2024. Statsminister Jonas Gahr Støre deltok på toppmøtet i Rio de Janeiro 18.–19. november 2024.
Norge er invitert til å delta som gjesteland under Sør-Afrikas formannskap i 2025.
| År | Land |
|---|---|
| 2008 | USA |
| 2009 | Storbritannia og USA |
| 2010 | Canada og Sør-Korea |
| 2011 | Frankrike |
| 2012 | Mexico |
| 2013 | Russland |
| 2014 | Australia |
| 2015 | Tyrkia |
| 2016 | Kina |
| 2017 | Tyskland |
| 2018 | Argentina |
| 2019 | Japan |
| 2020 | Saudi-Arabia |
| 2021 | Italia |
| 2022 | Indonesia |
| 2023 | India |
| 2024 | Brasil |
| 2025 | Sør-Afrika |
Navnet G20 har også vært brukt om andre internasjonale grupperinger. Mest kjent er gruppen av utviklingsland med stort jordbrukspotensial, som stilte som en felles blokk i WTO-forhandlingene i 2003. Den har 23 medlemsland og kaller seg fortsatt G20.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.