Frisklivssentral

Frisklivssentralen skal:

• Gi støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer gjennom individuell veiledning og gruppebaserte tilbud
• Gi veiledning som retter oppmerksomheten mot friskressurser for helse og livskvalitet
• Understøtte brukerens egen læringsprosess
• Gi tilbud så tidlig som mulig ved økt risiko for sykdom
• Gi hjelp til å finne frem til lokale tilbud og aktiviteter som passer for den enkelte bruker
• Styrke innbyggernes helsekompetanse med vekt på levevaner og mestring
• Være en samarbeidspartner i kommunens folkehelsearbeid

Det eksisterer ulike kurs og aktiviteter på frisklivssentralene, men det er stor variasjon i omfang og hvilke tilbud som gis. Fysisk aktivitet er det mest utbredte tilbudet, og det som klart flest personer benytter seg av. Alle kan delta uansett fysisk form og funksjon, og aktivitetene foregår både ute og inne. Det blir lagt vekt på aktivitetsglede og sosialt felleskap.

Mange sentraler har tilbudet «Bra mat for bedre helse», som er et inspirasjonskurs for endring av matvaner og matvarevalg basert på de nasjonale kostrådene. Kurs i røykeslutt er også vanlig.

I flere kommuner tilbyr frisklivssentralene hjelp til depresjonsmestring (KiD-kurs) og belastningsmestring (KiB-kurs). Noen tilbyr også hjelp til bedre søvn og håndtering av risikofylt rus og alkoholbruk. En del har tilbud til barn og unge og deres familier. Tilbudene er i hovedsak gratis, men noen har en kursavgift.

Tilbudet på frisklivssentralen er en del av de kommunale lærings- og mestringstilbudene. Forskning viser at lærings- og mestringstilbud kan bidra til færre og kortere innleggelser på sykehus og redusere sykefravær.

Frisklivssentralen er en tverrfaglig tjeneste og de ansatte har ulik faglig bakgrunn, som for eksempel fysioterapi, ernæring, pedagogikk, ergoterapi, sykepleie, folkehelsevitenskap og psykologi. Noen av disse er autorisert helsepersonell og er omfattet av helsepersonelloven.

Frisklivssentralen er for personer i alle aldre som bor i kommunen og som ønsker hjelp til livsstilsendringer eller å mestre helseutfordringer.

Hjelp fra frisklivssentralen kan benyttes som tidlig innsats for å forebygge eller begrense utvikling av sykdom, og til personer i et behandlings-, rehabiliterings- eller habiliteringsforløp. Sentralene brukes ofte ved langvarig sykmelding eller kronisk sykdom, men gravide kan også få hjelp til fysisk aktivitet.

Kommunene er ifølge helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester til befolkningen. Frisklivssentralen er en anbefalt måte å organisere slike tjenester på og en del av kommunens samlede helse- og omsorgstjenester. Frisklivssentral er ett av virkemidlene for å oppnå bedre folkehelse, som kommunene også er pålagt gjennom nasjonale strategier for folkehelse, tobakkforebygging og kreftforebygging.

Helsedirektoratet har utgitt Veileder for kommunale frisklivssentraler. Denne beskriver etablering, organisering og tilbudet som kan gis. Frisklivssentralen har en viktig samarbeidende og koordinerende rolle mellom brukere og aktuelle tilbud i regi av frivillige lag og foreninger, og det offentlige. Dette kan for eksempel være brukerorganisasjoner, likemannstilbud og andre lærings- og mestringstilbud.

Helsedirektoratet anbefaler at kommunene som et minimum prioriterer ressurser til ett tidsavgrenset, strukturert veilednings- og oppfølgingstilbud over 12 uker. Oppfølgingstilbudet skal starte og avsluttes med en helsesamtale med den enkelte deltaker i form av et motiverende intervju.

En kartlegging foretatt av SBB viste at 62 prosent av kommunene i Norge hadde egen frisklivssentral i 2023, mens innbyggere i ytterligere 14 kommuner kunne benytte frisklivstilbrud i en annen kommune. Kartleggingen viste at 32 250 personer deltok ved ett eller flere av tilbudene ved frisklivssentralene i 2022.

Arbeid med folkehelse er viktig både nasjonalt og internasjonalt. Det er variasjoner i hvordan arbeidet er organisert og hva som er det juridiske grunnlaget. Verdens Helseorganisasjon ser for eksempel arbeidet med å tilrettelegge og å øke fysisk aktivitet som viktig for å bedre både fysisk og psykisk helse.

• helse- og omsorgstjenesteloven
• pasient og brukerrettighetsloven
• habilitering
• rehabilitering

• Helsedirektoratet (2022) Veileder for kommunale frisklivssentraler IS-1896
• 6 av 10 kommunar har frisklivssentral – SSB
• Helse Norge Frisklivsentral
• Helsedirektoratet (2014). Kunnskapsgrunnlaget for fysisk aktivitet IS-2167.
• Regjeringen: Leve med kreft. Nasjonal strategi (2018–2022)
• WHO (2023). Physical Activity.

• Børtveit T, Prescott P. (2004). Helse og atferdsendring. Gyldendal akademisk.
• Fugelli, P. og Ingstad, B. (2009). Helse på norsk: god helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal Akademisk.
• Hauge, H. A. og Mittelmark, M. (2006). Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Bergen: Fagbokforlaget
• Mæland, John Gunnar (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget
• Norges offentlige utredninger (NOU) 1998:18 Det er bruk for alle: Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. Sosial- og helsedepartementet Statens trykning Oslo 1998.
• Odelstings proposisjon nr. 73 (Ot.prp 2008-2009). Om lov om fylkeskommuners oppgaver i 75 Folkehelsearbeidet. Oslo: Stortinget
• Prescott, P., og Børtveit, T. (2005). Sundhed og ændring af adfærd. København: Dansk Psykologisk forlag.
• Stortingsmelding 34 (2012-2013). Folkehelsemeldingen. Oslo: Helse- og Omsorgsdepartement