Fribourg (kanton i Sveits)

Grensen mellom tysk og fransk språkområde går diagonalt gjennom kantonen, fra nordenden av Lac de Morat i nord via hovedstaden Fribourg til Dent de Ruth på grensen til kantonene Vaud og Bern i sørøst. Knapt to tredeler av innbyggerne, hovedsakelig vest for denne skillelinjen, er fransktalende, mens knapt én tredel er tysktalende og hovedsakelig bosatt øst for denne. Befolkningen er i overveiende grad katolikker.

Byen Fribourg har et dobbelt skolesystem. På alle klassetrinn tilbys både fransk og tysk som undervisningsspråk.

Den sørlige del av kantonen er et fjelland med topper opp til 2389 meters høyde (Vanil Noir) på grensen til Vaud i sør. Nord for fjellområdet ligger et bølget sletteland som utgjør kantonens del av Mittelland, se Sveits geografi.

På slettelandet drives et betydelig åkerbruk med dyrking av særlig korn, sukkerbeter og poteter; lengst i nord dyrkes også adskillig grønnsaker og frukt. Langs Sarine drives et betydelig husdyrbruk med en særlig kjent osteproduksjon (Gruyère).

Industrien i Fribourg målt som næringens andel av samlet sysselsetting er lavere enn i Sveits som helhet. Dette skyldes at industrialiseringen I Fribourg kom sent og var lenge noksåbeskjeden. Først etter siste krig fikk kantonen en sysselsettingsutvikling som relativt sett lå på nivå som i landet som helhet eller over dette. Fribourg har likevel fortsatt en relativt beskjeden industrisektor sammenliknet med Sveits for øvrig.

Det meste av industrien utenom den som er knyttet til landbruket, er lokalisert til nordre del av kantonen, særlig til byene Fribourg, Düdingen og Murten. Kantonen har en viss turisttrafikk i For-Alpene i sørøst og til østbredden av sjøene langs Jura-fjellene i nordvest.

Kanton Fribourg ble medlem av Det sveitsiske forbund i 1481.

• Fribourg – by
• Sveits
• Gruyère