Frans 1. (konge av Frankrike)

Som konge fortsatte Frans den kampen om Italia som hans nærmeste forgjengere hadde begynt, men da Karl 5 ble tysk-romersk keiser, tapte Frans Milano i 1521, og året etter måtte han rømme Italia. Et overmektig forbund av hans fiender planla i 1523 en samordnet invasjon i Frankrike; engelskmennene i nord, tyskerne i øst og spanierne i sør, men de ble slått tilbake overalt, og Frans kunne på ny føre krigen over på italiensk jord.

Ved Pavia i 1525 ble Frans slått, tatt til fange og ført til Madrid, hvor han i januar 1526 gikk med på å avstå Burgund og oppgi sin suverenitet over Flandern og Artois, og likeså sitt krav på Italia. Men etter frigivelsen fikk han en burgundisk notabelforsamling til å benekte hans rett til å innfri disse løftene. Krigen brøt ut igjen, og i 1527–1528 erobret franskmennene hele Nord-Italia samt Napoli. Etter dette oppgav Karl 5 sitt krav på Burgund ved freden i Cambrai i 1529. I 1535 bemektiget Frans seg Savoie og Piemonte, som han beholdt ved våpenhvilen året etter. Under en ny krig i 1543–1544 mislyktes på ny det store angrepet på Frankrike, og ved freden i Crespy ble alt som før.

Frans var skaperen av det franske hofflivet, som senere ble mønster for hele Europa. Han innførte også metresse-systemet og var en lettlivet og praktsyk natur. Men han var også en intelligent mann med litterære og kunstneriske interesser, og både franske og italienske kunstnere (blant andre Leonardo da Vinci) ble knyttet til hans praktfulle nye slottsanlegg Louvre, Fontainebleau, Chambord og andre. Han skrev selv dikt og beskyttet så vel diktning som vitenskap. I 1530 ble derfor Collège de France opprettet.

Hans innenrikspolitikk førte til en betydelig styrkelse av kongemakten, geistligheten ble underordnet den, og generalstendene ble ikke innkalt.

I Frans' regjeringstid foregikk reformasjonen i Europa. Overfor protestantene etter stilte han seg først avventende, men senere forledet hans katolske rådgivere ham til den store forfølgelse av valdenserne i 1545, og året etter ble en rekke protestanter brent.

Frans var far til Henrik 2.

• Statsoverhoder i Frankrike
• Frankrikes historie 1300-1789