Frøya (kommune)

Berggrunnen består av gneis og granitt. Landskapet er lavt, med over 95 prosent av arealet under 60 meter over havet, med mye nakent berg og småvann i senkningene. Høyeste topp er Piperhaugen og Besselvassheia (begge 76 meter over havet). Frøya har også plantefelt.

På øyer nord i kommunen ligger Froan naturreservat og landskapsvernområde.

På østsiden av hovedøya ligger øyene Inntian og Uttian, begge med et areal på cirka fire kvadratkilometer.

Etter andre verdenskrig har folketallet variert fra omtrent 7100 i 1946, 4245 i 1990, til en senere jevn økning med basis i havbruksnæring. Folkemengden på de mange småøyene har gått ned. Andelen innvandrere knyttet til havbruk er høy.

I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 22,0 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Foruten på Frøya, med kommunesenteret Sistranda, bor det flest mennesker på Sør- og Nord-Dyrøy, Kvaløy, Auka og Uttian, som alle har broforbindelse til Frøya, samt på Sula med fiskevær og Sula fyr, og Måøya med fiskeværet Mausund. Bosetningen på hovedøya er spredt langs kysten, med tettstedene Hammarvika i sørøst og Sistrandai øst.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Frøya. Tettstedene er til sammen 2,0 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Fiske og havbruk er en hovednæring i kommunen. Frøya er Norges største oppdrettskommune, hvor alle de store aktørene innen fiskeoppdrett er tilstede sammen med mindre aktører. Kommunen har en rekke oppdrettsanlegg for laks og regnbueørret. Frøya har etter fangstverdi ett av de to største fiskemottakene i fylket, og fiskeforedling utgjør to tredjedeler av industriarbeidsplassene.

Ellers finnes noen mindre bedrifter innen tekstil-, plastvare- og verkstedindustri.

Jordbruk drives i stor grad som binæring, og gjennomsnittlig bruksstørrelse er den minste i fylket. Korn dyrkes ikke, det er et relativt stort sauehold. Elektrisk kraft overføres fra fastlandet over Hitra. På Titran i sørvest ligger landets første moderne vindkraftverk (1986/1989).

Frøya er en mellomstor hyttekommune, med 1090 fritidsboliger (2022). Antall fritidsboliger har økt med 43 prosent siden 2010.

Lokalavisen Hitra-Frøya har kontor på Fillan på Hitra, og kommer to ganger i uka.

Det er veiforbindelse mellom Frøya og Hitra på fylkesveg 714 med bro over Dolmsund via Dolmøy, samt den undersjøiske veitunnelen Frøyatunnelen under Frøyfjorden til Hammervika på Hitra, og videre undersjøisk tunnel (Hitratunnelen) til fastlandet på Hemnskjel.

Riksveg 716 går langs Fast-Frøyas sørside, vestover til Storhallaren, deretter tversover øya og østover igjen langs nordsiden til fylkesveg 714. Fylkesveg til Titran lengst i vest på øya.

Båtforbindelse mellom Frøya og de andre øyene, hurtigbåtforbindelse med Trondheim.

Guri Kunna videregående skole har avdelinger både på Hitra og på Sistranda, etablert i 1980.

Kommunen samarbeider tett med nabokommunen Hitra.

Frøya hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Orkdalsregionen sammen med Heim, Hitra, Orkland, Rindal og Skaun.

Frøya kommune tilsvarer soknet Frøya i Orkdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Frøya til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Frøya bygdemuseum ligger i Sistranda. Sletta kirke i Sistranda er en halvsirkelformet kirke i betong, bygd i 1990. Frøya har meget gammel bosetning, og det er gjort flere funn fra fosnakulturen.

Titran-ulykken i 1899 huskes som et hardt slag for det værharde kystsamfunnet.

Dagens kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av kommunene Sør-Frøya og Nord-Frøya, som var blitt opprettet i 1906 ved deling av daværende Frøya.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre skråstilte sølvangler mot en blå bakgrunn. Det henspiller på at fisket er og har vært det viktigste næringsgrunnlaget i kommunen.

Navnet er det samme som gudenavnet Frøy, gotisk frauja, «herre, den fremste».

• Trøndelag – næringsliv
• Trondheimsfjorden

• Frøya kommunes nettsider
• Frøya næringsforum
• Kommunefakta Frøya, SSB
• Lokalhistoriewiki.no: Bibliografi for Frøya kommune

• Foss, Johan G.: Gamle Frøya-bilder, 2 bind, 1988-1995. Finn boken (bd 2)
• Fugelsøy, Maurits: Frøyaboka, 1955-72, 3 bind
• Festskrift: kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag 150 år : 1837-1987. Utgitt av Sør-Trøndelag fylkeskommune, 1987. Frøya-stoff s 134-176. Finn boken
• Frøya kommune 50 år, 1964-2014 : stolt fortid – lys framtid. Utgitt av kommunen, 2014. ISBN 9788293071211
• Kristiansen, Georg. Mausundvær : et levende kystsamfunn. Stockholm, 2011. ISBN 9789163386022
• Vik, Marie. Vegen til havet : fastlandsforbindelsene til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Snøfugl forlag, 2002. ISBN 8270832693
• Oterhals, Leo. Stormhav : uvær over utvær. Molde, 1999. ISBN 8290757123. Finn boken